Innlegg

Prislappen vi har satt på natur og matjord er skammelig lav

Kjartan Gjelvold mener man må prioritere boligbygging på områder hvor man slipper å ta av matjorda, som her på Moan, Tommen Gram-tomta med flere.  Foto: Anders Vinje

Debatt

Hva er prisen på natur og matjord i Levanger? I de siste årene har vi fått mange rapporter som tar for seg tap av arts- og naturmangfold. Menneskets nedbygging av natur står bak denne alvorlige utviklingen. 75% av alt landareal er betydelig endret som følge av menneskelig aktivitet, og dette har hatt katastrofale konsekvenser for dyrelivet.

Samtidig ser vi at klimaendringene gjør det stadig mer presserende å øke selvforsyningsgraden i Norge, noe som igjen betyr at vi må ta vare på den matjorden vi har. Dette er virkeligheten vi står ovenfor når vi skal forvalte arealet i Levanger.

Kjartan Gjelvold, MDG 

Mange vil si at kommunenes handlingsrom er begrenset når det kommer til å løse klima- og naturkrisen, men når det kommer til arealforvaltningen så har vi faktisk mye vi skulle ha sagt.

Etter å ha sittet ett år i kommunestyret og Plan- og utviklingsutvalget som representant for MDG, er det en ting som slår meg. Det er et mantra i store deler av det politiske miljøet og blant kommuneadministrasjonen om at det er for lite areal tilgjengelig til boligbygging. Dette er i beste fall en sannhet med modifikasjoner.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det nå 20160 innbyggere i Levanger kommune. I fjor hadde vi en negativ vekst på 151 personer, og etter 2. kvartal 2020 er det en negativ vekst på 28 personer. SSBs beregninger viser videre at vi i 2040 vil være 21642 innbyggere i kommunen. Det vil si at vi trenger å legge til rette for at 1482 mennesker skal få en plass å bo.

Hvis vi gjør et grovt estimat på at 1482 personer trenger 1000 boliger så har vi litt å gå på. Vi i MDG mener at vi må bygge der det er gjort inngrep fra før av. Slik verner vi uerstattelige leveområder og arter vi har ansvar for å ta vare på for kommende generasjoner. I Levanger har vi flere slike områder som egner seg for boligbygging, uten at vi trenger å røre verdifull natur eller matjord. Det er viktig at disse områdene blir prioritert først slik at vi slipper å forsyne oss av vår verdifulle naturarv og av jorda som skal brødfø oss og de som kommer etter oss.

Områdene jeg snakker om er; Levanger brygge og havna, her kan det lett bygges til sammen 400-500 leiligheter. På Moan er det rom for 300-400 leiligheter (kanskje mer), Tommen Gramm-tomten er beregnet til ca. 80 leiligheter, Sjøgata 65 leiligheter, Gamle Nesheim kan romme kanskje 50 leiligheter. I tillegg er det flere mindre utbyggingsprosjekt i kommunen som ikke går utover hverken natur eller matjord.

Hvis vi raskt regner sammen boligene ovenfor sammen med en del mindre boligprosjekt, og har i mente at det vil fristilles både eneboliger og rekkehus ved sentrumsnær tilflytting, så har vi minst et potensial på ca. 1200 boliger. Dette uten å gjøre et eneste stort inngrep i hverken matjorda eller naturen vår.

Ved å prioritere disse arealene vil nedbygging av natur og matjord på Geitingsvollen, Kjønstadmarka 4 og Skillelia bli helt overflødig. Prislappen vi har satt på natur og matjord er skammelig lav.

Vi har et ansvar ovenfor kommende generasjoner for å vise besinnelse når det kommer til vårt forbruk av areal. Klima- og naturkrisen er noe som skjer nå, og det betyr at vi må handle nå, også i Levanger kommune.