De fleste av oss kommer før eller siden til å trenge hjelp og pleie

– Jeg har tidligere takket dere for den innsatsen dere gjør, og takker dere gjerne igjen, skriver Andreas Haugan. Han mener feilen ligger et helt annet sted enn hos fotfolket i hjemmetjenesten Verdal kommune.  

Debatt

Hvorfor tør, eller ønsker, ikke ansatte i hjemmetjenesten i Verdal kommune å stå fram med navn når de uttaler seg om sin arbeidsplass og sin arbeidssituasjon? Hvorfor blir det bråk og ubehag når man sier i fra om ting som ikke er som det skulle ha vært?

Kommunen må spare penger på grunn av manglende styring av økonomien over tid og går da til frontalangrep på helsetjenesten som de mener er den store stygge ulven når det gjelder «overforbruk»! Stillinger fjernes og allerede utslitte ansatte som «jobber på gulvet» får en enda tøffer hverdag enn de allerede har. Det er hårreisende at det nesten alltid skal spares der det er størst behov. For innenfor helse og omsorgssektoren er behovet stort og midlene går her til eldre, syke og ansatte som fortjener alt det de får, og mere til!

Les mer: Over 700 rapporterte hendelser på ett år i Levanger og Verdal: «Fant pasient sovende på WC. Bruker var på vei ned trappa med rullator.»

Hva med å se på ledelsen, både den politiske og den faglige, som tilsynelatende ikke evner å se problemene. Kommunale sjefer som ikke engang ser behovet for å beklage at deres ansatte opplever ubehag og bråk når de sier i fra!


Kommunal sjef velferd i Verdal kommune sier at det kreves et «lederskap som ser hva som må til». Videre sies det at man er nødt til å drive informasjon på mange plan. Jeg er helt enig, men når man har en ledelse som ikke evner å se hva som må til, hva da? Da må, etter min mening, sjefen ta seg en tur ut blant sine ansatte og ut til de som mottar hjelp fra hjemmetjenesten. Sjefen må se hva som må til og ikke sitte rolig, med høy lønn, og la seg provosere av spørsmål fra journalister. Klarer ikke en sjef å se hva som må til, og tar konsekvensen av det, er alternativet å ta sin hatt å gå!

Virksomhetsleder for hjemmetjenesten innrømmer at de ikke har lyktes med måten å informere på. Både virksomhetsleder og kommunal sjef mener at det er bare et knippe mennesker som synes det er mere krevende med alle endringene enn majoriteten. Dette tviler jeg sterkt på. Det hevdes at det i disse tider må tenke annerledes, blant annet fordi man kommer til å mangle folk. Men det er kanskje ikke så rart med den personalpolitikken man bedriver og de negative holdningene og tilliten til ansatte som man har.


Velferdsteknologi er visst det som skal løse framtidens manglende penger og hjelpende hender innenfor hjemmetjenesten og andre helse- og omsorgstjenester. Jeg har sett eksempel på det stikk motsatte! Den nye teknologien kan gjøre hverdagen både vanskeligere og direkte skremmende for både brukere og andre.


Menneskene glemmes og blir bare en brikke i et spill om penger og posisjoner. Den menneskelige kontakten som alle vet at vi trenger forsøkes tatt bort også innenfor helse- og omsorgssektoren. Mennesker som ikke «gjør rett for seg» er blitt en belastning for det moderne norske samfunnet. Det blir lite omsorg igjen i hverdagen.

Kanskje er vi på veg mot et samfunn hvor roboter og andre tekniske duppedingser skal pleie, stelle og «omsorge» oss. De fleste av oss kommer før eller siden til å trenge hjelp og pleie. Kanskje det da også vil være godt ned litt omsorg gitt av mennesker med god tid?

Jeg kjenner flere som jobber i hjemmetjenesten og ser daglig hvordan de står på for våre eldre og syke. De fortjener nemlig en stor takk fra politisk og faglig hold og fortjener ikke å bli beskylt for dårlige holdninger og å få andre nedlatende kommentarer. Stå på og si hva dere mener til de som trenger å høre det. Får dere negative og ubehagelige tilbakemeldinger på dette, er det avvik!

Jeg har tidligere takket dere for den innsatsen dere gjør, og takker dere gjerne igjen. TAKK!

Andreas Haugan