Kjære ordfører: Hva skjer når økonomi trumfer kvalitet i Verdals eldreomsorg?

– Kjære ordfører. Hvis du med ditt nye flertall fortsatt godtar den prioriteringene fra rådmannen uten å stille spørsmål om kvalitet, legger du tilrette for en sosial ulikhet blant eldrebefolkningen i bygda, skriver Astri Vikan.  Foto: Tor Ole Ree

Debatt

Først, kjære Rådmann. På et folkemøte på Arken ( 2017 ) sluttet du med å si: «Vi vil dere vel». Med denne faderlige velgjørenheten foreslo du i år en kuttliste i helse-og omsorgssektoren for resten av året, og fikk velsignelse fra et enstemmig formannskap på at økonomi trumfer kvalitet. På omtalte møte forklarte du oss at forholdet mellom rådmannen og politikerne kan sammenlignes med en symbiose. En gjensidig avhengighet. Hvordan skal jeg forstå at det er mulig å ville meg vel, samtidig som du sier at hjelpebehovet mitt er din vurdering ? Hvordan kan jeg forstå at med økt antall eldre og kortere liggetid på sykehus ,mangel på sykehjemsplasser og nedskjæringer i hjemmetjenesten kombinert med det kunststykket å redusere 4 døgn døgnrehabiliteringsplasser er å ville meg vel?


Vi husker diskusjonene i kommunestyret før nedleggelsen av sykeheimsplassene : «Eldreomsorgen har vært for god i Verdal», og at «vi må tåle en trøkk mens vi venter på noe bedre», nemlig sentralisering av eldreomsorgen i et stort helsehus som vil binde kommunens driftsutgifter flere generasjoner framover. «God fordelingspolitikk « i følge daværende ordfører. Vi venter altså på de gode tider. «Alle får den hjelpa de trenger, meg bekjent «, sa velferdssjefen i 2017. Sier hun fortsatt det? Det er mye som tyder på at det er et gap mellom byråkratens virkelighetbeskrivelse og hverdagen slik den ser ut for oss.

Det skal du ha rådmann, du har åpent og konsekvent fulgt opp innstrammingstiltaka med støtte av politisk flertall, en støtte jeg ikke trodde du skulle få med det nye flertallet i kommunestyret. Tilpasningen til den nye tid har selvsagt medført at hverdagen for mange gamle har blitt verre, lista for å få hjelp er hevet og forholdene for fotsoldatene i hjemmebaserte tjenester tøffere. Framover vil presset på en allerede overbelastet hjemmetjeneste. Hverdagene blir vanskeligere for de av oss som er avhengige av hjelp for å klare hverdagslivets utfordringer. Pårørende og pasienters dokumentasjon har talt for seg selv. De som har våget å målbære konsekvensene av justeringa har blitt kalt for bråkebøtter og beskyldt for å spre usikkerhet blant befolkningen i Verdal. Omsorgstjenestene vedrører oss alle. Det skulle bare mangle om vi ikke har meninger om dem.

Les mer: Over 700 rapporterte hendelser på ett år i Levanger og Verdal: «Fant pasient sovende på WC. Bruker var på vei ned trappa med rullator.»

Etter at kommunene fikk ansvaret for eldreomsorgen (1987) har kvaliteten i eldreomsorgen blitt dårligere eller utilstrekkelig på de fleste livsområder som aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene

Kjære rådmann, du har også, gjennom din argumentasjon kommet med indirekte bebreidelser om overforbruk til de som utfører hjemmetjenestene. For meg er er helsearbeiderne bærebjelken for helse og omsorgssektoren. Hvordan kan det ha seg at de på de ene siden blir rost opp i skyene for å strekke seg ekstra langt og så bli bebreidet i neste omgang for ikke å være budsjettansvarlige? Jeg,og flere enn meg er takknemlige for at helsearbeiderne i bygda er så lojale mot faglige og yrkesetiske krav og at de setter pasientens behov behov og rettigheter foran effektivitetskrav som betyr redusert tid og oppmerksomhet til den enkelte pasient Å redusere de faglige og medmenneskelige ressursene som hjemmetjenestene representerer i en allerede presset situasjon er meningsløst. Eldreomsorg handler om relasjoner og tid. Tidsstudier, populært kalt stoppeklokketjenester svekker mulighetene for tillitsfulle relasjoner.


Kjære ordfører. Etter valget i 2019, med et nytt flertall i kommunestyret tenkte jeg at vi eldre nå kan være mer optimistiske enn da Arbeiderpartiets linje med redusering av tjenestetilbudene til oss skapte uro og pessimisme for framtida. Nå, i September ble det fattet et enstemmig vedtak om å gi rådmannen tillit til den forslåtte kuttlista som rammer ansatte i hjemmetjenestene og derfor oss gamle. Dermed har dere vedtatt at økonomi går foran kvalitet, og viderefører den linja dere var så uenige i da makta satt hos Arbeiderpartiet. Jeg er forbauset, men mest av alt skuffet og urolig, vil du går du i samme spor som dine forgjengere?


Du har raskt lent deg på rådmannens vurderinger om forsvarligheten i å kutte 4 rehabiliteringsplasser , med overføring til hjemmerehabilitering. Jeg vet ikke hva som menes med hjemmerehabilitering, men jeg oppfatter rehabilitering som et eget fagområdeområde hvor det trengs tverrfaglig individtilpassede opplegg, med opptrening og oppfølging over tid.( Fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, ernæringsfysiolog, fastlege,) .Nå skrives ryggopererte, hofteopererte, og kneoprerte ut fra sykehuset etter få dager, med ansvarsoverføring til kommunens rehabilitering.


Rådmannen forleder deg til å tro at ytterligere kutt og innstramminger skjer med liten risiko. Liten risiko for hva ? Jeg synes det er for få kritiske kommentarer til en åpenbart bekymringsfull utvikling. Hva vil du si hvis du f.eks. står overfor en utskrevet pasient som trenger rehabilitering, er fysisk og psykisk utmattet, og som trenger daglig motivasjon og trening for å mestre hverdagslivets krav ? Du har akseptert rådmannens tallforklaringer på en effektiv drift av eldreomsorgen med 25 % mindre forbruk enn gjennomsnittskommunen og slik skapt en udokumentert myte at helsearbeidere bruker mer tid og mer omsorg på pasientene sine enn de har lov til. Slik kommer helsearbeidere i skvis mellom fagetiske krav, mens dere framstår som et revisjonsfirma for rådmannen og øvrig administrasjon, ikke som de nye ombudsmenn og kvinner for oss, slik jeg håpet.


Forutsetningen for en verdig eldreomsorg er at kommunen har tilstrekkelig bemanning og legger forholdene til rette for alle som i praksis har best kjennskap til eldre og pårørendes hjelpebehov. De ansatte trenger å bli verdsatt for innsatsen. Kommunehelsetjenesten i Trondheim skriver i en annonse etter nye medarbeidere: «Hvem er vi :Vi er deg og meg og dine. Vi er alle du er glad i . Vi er kommunehelsetjenesten. Vi jobber med hele mennesket over lang tid. Noen ganger betyr det å jobbe med 4-5 diagnoser på en gang, utføre avansert sykepleie, og å være der med hele deg og hele fagkunnskapen mellom slagene.»

Eksempel til etterfølgelse?

Kjære ordfører. Hvis du med ditt nye flertall fortsatt godtar den prioriteringene fra rådmannen uten å stille spørsmål om kvalitet, legger du tilrette for en sosial ulikhet blant eldrebefolkningen i bygda. Da ligger veien åpen for private tilbydere som gjør sine hoser grønne hos hos de bemidlede, mens minstepensjonisten må nøye seg med det til enhver tid definerte behov av byråkratene. Da er det betimelig å stille spørsmål om det er flertallet i kommunestyret som skal instruere administrasjonen ut fra ei politisk linje, eller administrasjonen som styrer dere?

Den indiske forfatteren og samfunnsdebattanten Arundata Roy mener at den store tragedien for menneskene ikker er at vi dør og lider eller påfører hverandre lidelser. Det er at vi glemmer. Fordi vi har så lett for å glemme, aksepterer vi omstendigheten for vår lidelse som uunngåelig og kan derfor ikke se for oss alternativer.

Min venninne, 87 år sier «En bli litte attom når en bli gammel». Men - Å resignere er ingen løsning !

Astri Vikan

Pensjonist