Feilslått alkoholpolitikk? Var egentlig alt så mye bedre før?

Siri Strand er kriminalitetsforebyggende rådgiver i Verdal kommune. 

Debatt

Jeg vil våge meg å påstå at tre-generasjons samfunnshusfest med karsksal og alkoholen på bordet hadde sin glanstid fram til midt på 90 tallet. Fulle voksne tok på seg oppgaven som rollemodeller for fulle ungdommer.

Sakte, men sikkert kom den glidende overgangen hvor flere og flere ungdommer og færre og færre fra foreldre- og besteforeldregenerasjonen deltok på fest. Oftere og oftere kunne vi se samfunnshusfester hvor ungdom festet uten voksne tilstede, konfirmasjonsalder ble sett på som starten på alkoholkarieren og politiet rapporterte til stadighet om bråk, fyll og uønskede hendelser på offentlige ungdomsfester.


På 80 og 90-tallet hadde vi et tøft oppvekstmiljø, hvor alkohol og rusmidler var en stor del av hverdagen for mange ungdommer og unge voksne. Unge og voksne nordtrøndere toppet statistikken over hjemmebrentdrikking i Norge. Hvorpå ungdomsorganisasjoner fulgte opp med å utfordre voksne om å være bedre rollemodeller og startet aksjoner som «Stopp heimbrente`n».

Var egentlig alt så mye bedre før?

Jeg syns det er viktig å presisere at alkohol er en lovlig vare, og i vårt samfunn er det en aksept/forståelse for at alkoholvanene til den enkelte er en privatsak. Det er derfor også helt naturlig at alkoholbruk får et annet fokus enn bruk av ulovlige rusmidler.

I et forebyggende perspektiv er det allikevel ingen grunn til å undervurdere betydningen av hvor gamle ungdommene er når de debuterer med hensyn til alkohol:

  • Med beruselse øker risikoen for å bli utsatt for ulykker og for å bli involvert i volds- og sedelighetssaker.
  • Ungdom som drikker har mer sammensatte problemer, de er mer mistilpasset, marginalisert og har et mer trøblete forhold til foreldre og skole. De har dårligere psykisk helse og begår mer kriminalitet enn andre ungdommer.
  • Ungdom som debuterer tidlig, konsumerer mer.
  • Alkohol øker sannsynligheten for debut med narkotiske stoffer.
  • Det er først i 20-årene hjernen er fullt nok utviklet til å forstå og vurdere risiko.
  • Alkohol øker villigheten til å ta risiko, og gjør berusede ungdommer særlig utsatt for farer. (Kilde:Verdal kommune)

Dette er noen av grunnene til at det er viktig for oss fagfolk å jobbe systematisk for å utsette alkoholdebut så lenge som mulig. Verdal kommune har IKKE vedtatt at ungdom ikke skal drikke før de er 18 år. Aldersgrenser for å kunne nyte alkohol fastsettes av Alkohollovens § 1-5.

18 årsgrensen er ikke på valg for kommuner. Kommunen er gjennom folkehelseloven forpliktet til å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse. Dette er heller ikke på valg. Kommunen har heller IKKE lagt ned forbud mot at unge og voksne kan være på samme møteplasser, men det skal være arenaer hvor det ikke nytes alkohol.

Kommunen har derimot gjennom politisk vedtak, sluttet seg til de foreslåtte alkoholpolitiske retningslinjer utarbeidet av felles politiråd på Innherred, hvor et av vilkårene for å få skjenkebevilling på offentlig arrangement, er 18 års aldersgrense.

I tillegg støtter politikerne seg på kunnskap fra forskning, ungdata, folkehelseprofil, oppvekstprofil og gjeldende lovverk mm. Tallene viser at alt ikke var bedre før. Sittende og tidligere kommunestyrer har over år gjort vegvalg i sin alkoholpolitikk og skal ha honnør for sitt tydelige standpunkt i en av flere saker som i sum handler om å skape trygge oppvekstsvilkår for barn og unge i Verdal kommune. www.verdal.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2015-2019/20190826/06919-Felles-retningslinjer/

Siri Strand

Kriminalitetsforebyggende rådgiver-Verdal kommune


Lik Innherred debatt på Facebook