Politikerne bevilger seg selv ekstra lønn, mens ansatte må springe fortere

Logobilde Tone Wanderås 

Debatt

Levanger kommune er i en kritisk, økonomisk situasjon. Mye av pengene går til eldreomsorg. Pasienter som skrives ut fra sykehuset er mer og mer ressurskrevende i forhold til behov for hjelp og i tillegg har eldrebølgen allerede starta.

Vi i Levanger er på etterskudd, og framover i tid vil det kreves en enda større innsats for at vi skal kunne ta vare på alle eldre og andre som trenger hjelp.


Dette må vi gjøre i lag og vi må alle gå i samme retning eller spille mot samme mål. Sånn som økonomien og de økonomiske rammene er pr i dag har vi store utfordringer i forhold til det meste. Slik sett er ansatte og deres engasjement en av de største og viktigste ressursene vi har og derfor må vi ta godt vare på våre ansatte.


Det vil komme et behov for endringer og omstilling. Gode omstillingsprosesser involverer ansatte på alle nivå til å bidra og komme med innspill. Lykkes dette fører det til helsefremmende arbeidsplasser, mindre fravær og økt effektivitet, besparelser i seg selv. Men hvordan vil ansatte reagere på at politikerne bevilger seg selv ekstra lønn? Mens de som jobber i hjemmesykepleie og på institusjoner får et krav om innsparing.


Det vil i praksis si at ansatte må springe fortere, bruke mindre tid hos dem de skal hjelpe og omtrent effektivisere matpausen sin. Det å jobbe under slike forhold er krevende over tid. Det er lettere å stå i det om vi vet at vi alle bidrar til å komme oss igjennom dette og at alle viser moderasjon.

Dette er et utrolig dårlig signal å gi ansatte og innbyggerne for øvrig, og derfor stemte vi i Levanger Arbeiderparti NEI til å øke politikergodtgjørelsen nå.

Tone Wanderås

Leder Levanger Arbeiderparti


Lik Innherred debatt på Facebook