Førjul

Smittevernsforvirring: – Må julenissen ha to masker på i år?

Jeg har lenge ventet på at statsminister Erna Solberg skal gå ut med smittevernregler for julenissen, skriver Roksvåg i dette innlegget. Foto: Nyborg, Kristine (NTB) 

Debatt

Vi er inne i en forunderlig tid. Det er bare 1 måned til jul, men vi aner egentlig ikke hva vi får lov til å feire i år. Kommer julenissen? Kan jeg invitere gjester på 1.juledag eller? Jula er på mange måter så nær, men samtidig så fjern.

Når jeg skriver dette, flyr tankene tilbake til min barndoms jul på 1960 tallet. Vil barn av 2020 få oppleve en jul som den tids barn fikk oppleve? Helt sikkert ikke, da både jula og verden har forandret seg voldsomt siden da. Jeg vil heller ikke påstå at den var bedre, men den hadde større kontraster enn dagens jul. Jeg har allerede spist ribbe to ganger på november. Det var utenkelig på 1960 tallet. Da jobbet både mor og bestemor på høygir i hele desember for at vi andre skulle oppleve en høytid som overgikk alt vi drømte om resten av året. Det skulle være en høytid der alle andre gjøremål ble lagt til side. Juletreet skulle inn på julaften, og da julen ble ringt inn var det helt utenkelig å gå på besøk eller få besøk før 2. juledag. Roen skulle senke seg over en hvit jul.

Odd Helge Roksvåg. 

2. juledag var roen over. Da var det barnejuletrefest på forsamlingshuset på Lunheim. Alle formaninger til mor og far var glemt da den første gutten fra Nordkleiva ga meg et spark like under kneet. Han ville slåss, og det skulle han få. Hans Rotmo har beskrevet dette så fantastisk i sin julesang «juletrefest fer unga juledag» Jeg fikk i hvert fall revet ut min første knapp av finskjorta av en Nordkleiving som 8 åring. Det var tøffe tak på juletrefest på 1960 tallet, men gud så mange gode minner om boller og sjokolade fra «kjøkkensjef» Solveig Evjen sin myndige hånd. Alle samfunnshus med litt respekt for seg selv hadde juletrefest. På noen plasser opprettholdes tradisjonen, men det er mange som er blitt borte. I dag er møteplassene der tre generasjoner kunne møtes til fest stort sett borte.


Vi går nå snart inn i adventtiden, ventetiden. Og hva er det så vi venter på i år? Mitt aller største ønske for julen er en koronafri jul, men det er vel å tro på julenissen. Julenissen ja, hvilke arbeidsforhold vil han få i dette spesielle året?

Jeg har lenge ventet på at statsminister Erna Solberg skal gå ut med smittevernregler for julenissen. Her har Erna sviktet! Tenk at et av verdens viktigste yrker ikke skal være verdig egne smittevernregler. Her har studenter, flyvertinner og restauranter fått egne regler, men ikke nissen? Kan jeg være julenisse for mine naboer? Må jeg ha en eller to masker på? Skal jeg være ærlig så har alle disse forskjellige smittevernreglene begynt å gå i surr for meg. Er det jeg som er blitt surrete av meg, eller er det blitt altfor komplisert å være en perfekt julenisse i 2020. Hva om jeg skal være nisse på Steinkjer da? Må jeg skifte maske i Henning eller? Og må jeg i karantene helt til nyttår når jeg skal hjem til Vuku? Nå ble det litt for mye tull. SMITTEVERNSREGLER ER VIKTIGE, men er de blitt for utydelig og kompliserte?

Jula 2020 vil helt sikkert bli annerledes enn alle andre av de 60 julehøytidene jeg husker. Jeg tenker med gru på om denne pandemien hadde kommet da jeg var 19 år gammel. Jeg har stor forståelse for at det er vanskelig for ungdommen å følge de mange forskjellige smittevernreglene. På 70 tallet da jeg var ungdom kunne vi gå på seks forskjellige fester på seks forskjellige samfunnshus i løpet av jula. Vi startet i Ulvilla 2. juledag, og etter det gikk det slag i slag. Hva om vi hadde fått beskjed om å ikke kunne gå på fest? Hadde vi blitt sittende hjemme? Det tror jeg hadde blitt vanskelig. Derfor ber jeg alle om å ha forståelse for at det er vanskelig å være ung, og ikke kunne møte andre unge i festlig lag.


Nå er både Jul i Sul og lokale revyer avlyst, men det er lov å underholde hverandre i ei vanskelig tid. Før TV og PC kom inn i husene drev menneskene med dette. Den kjente historiefortelleren Jon Rydning, som bodde i Vera i sin ungdom, fortalte meg en gang at de unge i Vera brukte å møtes på lørdag kveld, og konkurrere om å fortelle den beste historien. Jeg anbefaler denne konkurransen for jula 2020.

Etter hvert som årene går, får man et litt annet forhold til jula. Man gleder seg aller mest til å få noen fridager, og samle sine nærmeste til god mat og drikke. Borte er stresset etter å dra på alle bygdas fester. Borte er tankene på alle de fine damene som du sikkert gikk glipp av hvis du måtte stå over en kveld.

Det er heller ikke så mye styr med juletreet i 2020. Det ligger nedpakket i kjelleren og venter på «sin sesong» Hadde bestemor sett at vi har plastjuletre inne i stua hadde hun nok snudd seg i graven. Tiden har forandret seg. Var det egentlig så stor stas med granbar over hele stua?

Det er mindre styr med juletreet nå enn før, mener Roksvåg. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB 

Etter at vi begynte å ha varme inne i finstua hele tiden, ble juletreet et offer. Denne barfrie grinna som så ut som et skjellet like før den ble kastet ut i vinden, var ikke noe vakkert syn. Å finne barnål helt til midtsommers var vanlig. Nei nå er jeg blitt en fornøyd eier av plastre.

Når man er over den første ungdommen, kommer også tankene om at man har færre julefeiringer foran seg, enn bak seg. Å kunne glede seg over julas forandring er for meg godt nok. Selv om det ikke skjer noen ting. Det kan være så stilt og tamt som bare det, men det er en sjarm med det og. Koronaen har lært oss litt om tålmodighet. Denne julen kan bli en øvelse i å kjede seg. Har vi kanskje litt godt av å ta det litt roligere? Egentlig er jo julen litt stressende med juleselskap nesten hver dag.

Jeg ønsker alle en riktig fin ventetid. Ikke stress for mye!

– Jeg fikk bare én pakke til jul - det var urettferdig!

Odd Helge Roksvåg regner med at han har gått glipp av verdier for 100.000 kroner fordi han er født på feil dag.