Har politiet kommet tettere på innbyggerne etter politireformen i Trøndelag?

Kent Robert Lundemo er lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Trøndelag. 

Debatt

Dette er et spørsmål som jeg som lokallagsleder i Politiets Fellesforbund (PF) Trøndelag har stilt til de tillitsvalgte i PF-Trøndelag. Spørsmålet er relevant fordi det kan gi en pekepinn om hvorvidt politireformen er vellykket eller ikke på nettopp dette punktet.

Justis- og beredskapsministeren skriver i en kronikk i Trønder-Avisa fredag 12. februar, sitat: «Trøndelag politidistrikt har fått økt bemanning, større budsjetter, bedre utstyr, mer og riktigere kompetanse, økt samhandling og bedre og raskere informasjonsutveksling. Dette fører til at vi står mye sterkere i dag enn før reformen. Når det verste skjer, må vi være trygge på at vi har et politi som raskt forstår hva som skjer, og som rykker ut og hjelper oss.»

Bedre, men ikke tettere

PF-Trøndelag er ikke uenig med vår øverste leder i dette, for mye har blitt bedre i norsk politi.

Vi har levert bedre ved å styrke våre fagmiljøer, og spesielt har den «spisse» beredskapen blitt bedre. Vi jobber nå mer erfarings- og kunnskapsbasert, noe jeg mener er både viktig og riktig når kriminalitetsbildet er i stadig endring.

PF har hele tiden tatt til orde for at intensjonen med «nærpolitireformen» er god. Imidlertid har den ikke så langt innfridd hovedmålet som var å få et politi tettere på innbyggerne der de bor og oppholder seg.

Enkelte har tatt til orde for at politiet tvert i mot har blitt fjernere. Politiet i Trøndelag evner ikke i like stor grad å være til stede i lokalsamfunnene som før reformen. Politifolk er ikke lenger på samme måte en integrert del av ulike lokalsamfunn. Bosettingen av politifolk vil da naturlig også sentraliseres i og med at vi har fått færre tjenestesteder å operere ut i fra. Vi trenger fortatt å utvikle politikontakt-rollen som erstattet lensmannen, noe Trøndelag politidistrikt er godt i gang med. I tillegg trenger vi å ansette flere dedikerte forebyggere, for å følge opp primærstrategien vår - det forebyggende politiarbeidet.

Økt tillit til politiet

Jeg vet at de ansatte hver dag står på og gjør en solid jobb for å løse samfunnsoppdraget vårt, uavhengig om de er politi eller sivilt ansatt. Derfor er det også gledelig å se at innbyggerundersøkelsen for 2020 viser at tilliten til politiet har økt i Trøndelag fra 91 til 96 prosent.

Men i de aller minste kommunene er tilliten lavere sammenliknet med resultatet i de større byene i Trøndelag. Dette kan ha sammenheng med at vi trolig har fjernet oss mer fra publikum ute i distriktene enn i mer sentrale strøk, noe vi må ta på alvor. Vi ser derfor frem til at vi i Trøndelag etter hvert kan ansette vår del av de 400 politifolkene som nå jobber med grensevakthold langs hele den norsk-svenske grensen. Forhåpentlig vis skal disse etter hvert omgjøres til permanente stillinger i det ytterste leddet nærmest folk, landet over.

Flere tjenestesteder?

Et tema som nå diskuteres i media og i det politiske miljøet, er gjenåpning av lensmannskontor/tjenestested som ble nedlagt i forbindelse med politireformen. Dette er et betimelig spørsmål som det naturlig nok er aktuelt å reflektere over og ha meninger om. Det er viktig å ta innover seg at kriminalitetsbildet er i stadig endring, og at antall tjenestesteder nødvendigvis ikke automatisk bidrar til en bedre beredskap og trygghetsfølelse.

Jeg tror mye handler om hvordan vi jobber og med hvilken kvalitet vi utfører vårt arbeid.

Beslutningen om å gjenopprette tjenestesteder vil være politisk styrt. Slik vi ser utfordringsbildet i dag, blir det i første omgang viktigere å styrke gjenværende tjenestesteder slik at vi får et best mulig tilbud til publikum.

Vi imøteser imidlertid med spenning politikernes videre beslutning i denne saken. PF-Trøndelag støtter politimeldingen om en reell styrking av de geografiske driftsenhetene fremover.

Med vennlig hilsen

Kent Robert Lundemo

Lokallagsleder, Politiets Fellesforbund Trøndelag


Lik Innherred debatt på Facebook