Salg av småbruk: Er det en slik utvikling som ønskes?​

Oddleiv Aksnes er gruppeleder for Høyre i Verdal kommunestyre. 

Debatt

Konsesjonsloven, til nytte eller besvær?

Formålet med konsesjonsloven er å sikre videre landbruksproduksjon ved kjøp og salg av landbrukseiendommer.

Et av disse målene med loven er at bonden skal gis mulighet til å kjøpe jorda til en pris som står i sammenheng med det han eller hun kan tjene inn gjennom drift av eiendommen. I utgangspunktet er formålet og intensjonene i loven bra, men den har også en bakside som gir en del utfordringer.


Viser spesielt til den siste tids debatt omkring de to konsesjonssakene som ble behandlet i utvalg Plan og Samfunn i Verdal forrige uke, der det politiske flertallet med Sp og Ap i spissen gikk imot å gi konsesjon til kjøpere som omsøkt.

Med at jeg som Høyres representant i utvalg Plan og Samfunn var positiv til å gi konsesjon i omsøkte saker, har jeg fått mange tilbakemeldinger, spesielt fra aktører innenfor landbruksnæringen som også føler at den praksis som nu ser ut til å bli innført i Verdal har mange negative sider som ikke gagner næringen, og grunnlaget for et effektivt og moderne landbruk.


De påpeker spesielt det finansielle utfordringene et prisregulert system medfører, der grunnlaget for investeringer og vedlikehold av driftsbygninger og produksjonslokaler begrenses med at garantier ovenfor finansieringsinstitusjoner blir begrensende.

En annen negativ faktor er for bruk der det ikke er noen i familien som ønsker å overta driften, og de ser seg nødt til å selge. Landbrukstakst, spesielt på bygninger gjenspeiler på langt nær boverdien og utviklingen i boligmarkedet for-øvrig. Samme med verdi av andre bygninger som ikke gjenspeiler nedskrevet gjenanskaffingsverdi i særlig grad.

Konsekvensen av takseringsmåte og verdifastsetting blir at selgere av landbrukseiendom på langt nær får rimelig betalt for sine eiendommer og opparbeidede verdier gjennom et langt liv.

En rigid tolkning av konsesjonsbestemmelsene vil trolig medføre at mindre bruk vil bli oppdelt før salg, vedlikehold vil ikke bli prioritert, taktisk budgiving kan oppstå når budgiver spekulerer i prisregulering, og i verste fall oppstå en effekt med skjulte oppgjør.

Er det en slik utvikling som ønskes?


Konsesjonslovens bestemmelser og tolkninger er i stor grad styrt av lokaldemokratiske vurderinger, og mulighetsrommet til utvisning av skjønn fra sak til sak er forholdsvis store.

Legger merke til i lørdagens leder i Innherred at redaktør nesten forskutterer en avgjørelse ved en eventuell positiv innstilling til konsesjonssøknadene. At Statsforvalteren trolig vil utøve sin overordnede makt, og at det lokalpolitiske handlingsrommet er begrenset.

Ny kommunelov ble nylig innført, og den fastslår at staten bare kan styre kommunene med hjemmel i lov. Det innebærer at rundskriv, veiledere og statlige tolkninger ikke binder kommunene. Dvs at kommunene har frihet til å utøve sitt skjønn i slike saker, så lenge det ikke er forbudt ved lov eller ulovfestet rett.

Så hvordan statsforvalteren hadde grepet inn ved en eventuell innvilgelse av konsesjon i omsøkte saker hadde vert veldig interessant å vite. Samtidig gitt allmenheten og politikken en tydeligere forståelse av loven og det lokalpolitiske skjønnsrommet. Eller om lovverket er modent for en revidering tilpasset utviklingen i landbruket og samfunnsutviklingen for-øvrig.

Det vil komme flere slike saker, så vi stiller et spørsmål om vedtakene vart for hastige, eller om det kan det være rom for ettertanke?

En bred samfunnsdebatt omkring praktiseringen av konsesjonsloven hadde vert på sin plass, den har en del utfordringer som oppleves rigide og urimelige ift samfunnsutviklingen, landbruksnæringen selv og enkeltmennesker.


Verdal Høyre

Oddleiv Aksnes

Gruppeleder


Lik Innherred debatt på Facebook