Man fryser ikke om man får kalde føtter. Språk og kultur er ett

Håkon Lutdal er utflyttet frosting, bosatt i Drammen. Har gitt ut boken «Med ordet i sin makt. 10.000 stående uttrykk, faste fraser, ord og vendinger.» 

Debatt

En somalier som hadde lært seg norsk godt etter 8 år i Norge, følte seg likevel utenfor da han ikke hadde fått den aller minste opplæring i norske uttrykk, - det aller vanskeligste for innvandrere å få tak på. Han kastet seg rundt, allierte seg med en norskkyndig, tok for seg en rekke uttrykk, forklarte dem grundig på somalisk, og ga også eksempler på bruk på norsk i boken han ga ut.

Den største ikke-vestlige innvandrergruppen, på over 43 000, var ham dypt takknemlig, for å bøte på det norskundervisningen hadde sluntret unna. Han hadde nok også skjønt dette kjente sitatet: «Å lære en kulturs idiomer og andre faste uttrykk er å dyppe seg selv ned i den kulturen».

Det er å ønske at alle som driver norskopplæring merker seg dette ropet om hjelp. Situasjonen i skolen er ikke mye bedre, dette viktige språkområde er i opplæringsplanene bare nevnt i en bisetning, og høyst frivillig, etter lærernes forgodtbefinnende. Så det står ikke så mye bedre til blant etnisk norske barn.

Fraseologien, et språks særegne uttrykk, er en viktig bærebjelke i språket, og bidrar til dets mangfold og struktur. Når språklige bilder brukes hele tiden er det fordi de gir et mer presist og uttrykksfullt uttrykk for hva man mener enn lange forklaringer. «Hun er en uslepen diamant».

De idiomatiske uttrykkene, med sine faste ordforbindelser, utgjør en hovedgruppe, og kan ikke forstås med mindre man kan dem. Enkeltordene eller elementene i uttrykket forteller ikke betydningen. «Falle i fisk» har ikke noe med fisk å gjøre. Om man setter bukken til å passe havresekken, snakker vi verken om bukk eller havre, og man fryser ikke om man får kalde føtter.

Metaforer er ord og uttrykk som overføres fra sin normale, bokstavelige betydning til en annen. Vi snakker om bruk i overført betydning. Et vanlig eksempel er speil for vannflate. Og språket er fullt av dem, skogens konge, fjellets fot, gå på trynet. Og man må også her holde tunga rett i munnen, man tråkker i salaten, men tramper i klaveret.

Ordspråkene, ordtakene, er korte velformulerte hele setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, sannheter eller erfaringer av forskjellig slag. «Man skal ikke skue hunden på hårene». «Brent barn skyr ilden». «Man skal ikke kaste stein når man selv sitter i glasshus».

Det er viktig at norsklærere av alle slag tar situasjonen innover seg, et helt språkområde er på vikende front, og krever innsats. Da jeg for noen år siden ga ut boken «Med ordet i sin makt» hadde den denne formålsformuleringen: «Bidra til å skape økt oppmerksomhet og interesse for dette språkområdet, og til å gi leseren et større ordforråd og en bedre språkfølelse».

Jeg skulle ha føyd til: «Og bidra til å holde hele det norske språk i hevd»

Det er det aller viktigste. Så lærere og foreldre, husk: «Den skal tidlig krøkes den som god krok skal bli».

Håkon Lutdal


Lik Innherred debatt på Facebook