«Vi levangsbygger er ikke like heldige ser det ut som, selv om vi godblonker det vi er kar om!»

Er det visdom i å binde seg opp nordover mot Steinkjer, spør innsenderen. Bildet viser ordførerne Ivar Vigdenes, Stjørdal, Robert Svarva, Levanger og Bjørn Iversen, Verdal som i 2017 var på Forbordsfjellet for å informere om Midt-Trøndelag regionråd, bestående av de tre kommunene.  Foto: Roger M. Svendsen

Debatt

Salige Einar Skjæraasen var en heldig mann; han hadde to kjærester å velge mellom, hu Kirsti og hu Kari.

Vi levangsbygger er ikke like heldige ser det ut som, selv om vi godblonker det vi er kar om!

En av de første gangene vi godblonka uten hell, var da brura, Verdal sa tvert nei til ekteskap i 2016! Etter det har forholdet hangla ganske kraftig og minna mere om ei skilsmisse. Riktig nok opplevde vi en liten flørt ganske nylig, da det ble et samarbeid for å kapre batterifabrikken. Der skjønte vel også verdalingene at det var en fordel å slå seg sammen!

Men ellers, som når det gjelder organisering av felles brann- og redningsvesen, er det nesten så man må lure på om det er mer enn rent faglige begrunnelser som ligger bak ønsket om å gå «skilda vägar» .

For menigmann ser det ut til at den ørkesløse avisdebatten mellom brannvesnene også bunner i negative personlige relasjoner. Videre forundres menigmann over at man nord for Rinnelva finner det bedre å ha et brannteknisk samarbeid med bl. a. Steinkjer og Snåsa enn med naboen Levanger! Det er langt fra Stekke til Snåsa, spesielt når det brinn!

Etter en kur med Bacimycin øyesalve startet godblunkinga på nytt i september i fjor. Da fikk vi plutselig vite at Levanger søkte sammenslåing med Stjørdal og Frosta!Dette kom brått på de fleste, og vi lurte på om det var partifellesskapet mellom ordførerne som skapte et så godt klima, selv om forslaget kom fra en AP-mann,(riktignok ex SP). Men ingen godblonking hjalp denne gangen heller; både Frosta og stjørdal takket nei.

I 2017 samlet tre ordførere seg på Forbordsfjellet for å kunngjøre opprettelsen av Midt-Trøndelag regionråd, bestående av Stjørdal, Levanger og Verdal.

Dette skapte nesten hjerteinfarkt inne på Steinkjer, men de kom seg fort, og ville også være med. Det ville flere andre også, noe som resulterte i et uklart og tungrodd kollektiv som snart ble lagt ned.

Hvem skulle vi så godblonke til, var det flere igjen? Kanskje skulle vi se litt lenger unna denne gangen, som Steinkjer, Inderøy og Snåsa?

Med mangeårig kjennskap til Steinkjer veit vi at Bygdenes By vil være et sentrum, ja være i sentrum. Da følger det også at andre må være i periferien.

Selv om Steinkjer per i dag har et slags reservestempel som fylkets «nesthovedstad»,vil vel mange som ser et par ti-år framover innse at to-delinga av makt fort kan blir eneveldig i Trondheim. Da er det god strategi for Steinkjer å dra så mange «mellomkommuner» som mulig med seg nordover.

I dette spillet mellom sør og nord i fylket er Levanger på mange måter kommet mellom barken og veden. Så står det fritt å avgjøre hvem som er bark og hvem som er ved.

Men nå har vi gjort vårt foreløbig siste godblonk, et skikkelig langblonk helt til Snåsa! Sist onsdag avgjorde Levanger kommunestyre at vi skal inngå samarbeid med Snåsa, Steinkjer, Inderøy og Verdal (sic.) Hele Innherred skal løftes med enda et regionråd. Innherred interkommunale politiske råd, intet mindre.

Vedtaket ble gjort enstemmig, uten debatt!

Så kommer spørsmålet: Har vi endelig lyktes med godblonkinga? Er det endelig noen som vil være i lag med oss?

Er det visdom i å binde seg opp nordover mot Steinkjer? I dag er det sikkert et godt samarbeidsklima mellom ordførerne, alle fra samme parti, men hva om vi ser litt fram i tid? Dersom dette tiltaket i framtida betyr at vi vender ryggen mor sør, har vi etter mitt syn blonket med feil øye. Vi må vel innrømme at den mest interessante utviklinga i Trøndelag foregår sørover i retning Stjørdal-Trondheim. Burde vi ikke være med på det laget?

Som interessert innbygger i kommunen vår er jeg redd for at vi har godblonket i så mange retninger at vi snart bare har en mulighet tilbake; å blonke med begge øyne samtidig. Faren er at da mister vi gangsynet for alvor!

God påske!

Helge Skjærpe, sen.


Lik Innherred debatt på Facebook