– La oss være stolte over et mulig vern av Børgin!

Hvis ramaskriket fra Arnstad og ordførerne skal tas på alvor må de være mer presise slik at vi forstår hvorfor de er så animerte som de er, skriver leder i Naturvernforbundet i Inderøy Harald Ness  Foto: Adresseavisen

Debatt

La oss være stolte over et mulig vern av Børgin!

Da planene om å verne Skarnsundet og Børgin ble lagt i skuff, feiret Høyres Elin Agdestein med bløtkake. Men - med en ny venstre-statsråd i Miljøverndepartementet, ble dokumentene hentet fram igjen og Skarnsundet ble vernet ved Kongelig resolusjon i 2020. Noe som utløste en usedvanlig sterk ordbruk fra stortingsrepresentant Marit Arnstad og ordfører Ida Stuberg. «Dette er en sorgens dag», sa Marit Arnstad til Adressa.


Vernevedtak slo ned som en bombe. - Vi visste ingenting, sier ordfører

Skarnsundet i Trondheimsfjorden skal vernes, har regjeringen bestemt. - Vi er fryktelig skuffet, svarer Sp-ordfører Ida Stuberg.


Til Innherred omtalte hun vedtaket «som et svik». Ordfører Stuberg gav utrykk for å være svært overrasket og skuffet! I et oppslag i Trønderavisa den 27. mars i år, ropes det høyt om «respektløs saksbehandling» fra Direktoratets side. SP-ordførerne i Steinkjer og Inderøy sammen med Marit Arnstad gis spalteplass i Trønderavisa til å uttrykke sin vrede over det tilsynelatende verste som (kanskje) kan skje - at også Børgin blir vernet.



La det være sagt: Borgenfjorden har ei trasig historie.... som etter hvert har snudd. La det også være sagt: når Børgin nå framstår som en rimelig sunn fjord, skyldes det ikke lokalpolitikernes innsats. Ei heller stortingspolitikere fra Senterpartiet. Å framstille denne saken som om det er lokale politikeres innsats som har bedret helsetilstanden til Børgin, er et vrengebilde av den faktiske historien. Lokale politikere har - med få unntak - vært motstandere mot enhver forskrift som krevde slutt på avrenning fra gjødselkjellere og halmlutingsanlegg.

En noe mer balansert framstilling av historien er at Børgins «helsetilstand» har blitt bedre på tross av lokalpolitikernes innsats. Det er statsforvaltningens reguleringer og forskrifter, basert på forskningsbasert kunnskap og ikke minst naturvernforkjempernes innsats, som har bidratt til at Børgins helsetilstand nå kan sies å være god. Slik det går fram av forvaltningsplanen vil verneforslaget ikke være til hinder for kjente, pågående aktiviteter.

Normal friluftsaktivitet i sundet, fjæra og på fjorden vil heller ikke være i strid med vernet. Landbruksnæringene sine interesserer ser ut til å være godt ivaretatt. På bakgrunn av at verneforslagene legger lite begrensing på dagens bruk og aktivitet, er den politiske motstanden fra Senterpartiet, Inderøy kommune og Steinkjer kommune dårlig begrunnet - og det forklarer kanskje hvorfor det er opportunt å skrike såpass høyt om byråkratisering og overkjøring fra statens side?

Formålet med å verne Børgin er i følge forslaget: «Formålet med Børgin marine verneområde er å ta vare på et område som representerer en bestemt type natur, inneholder truet, sjelden og sårbar natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Børgin er en grunn og beskyttet marin poll som er forbundet med fjorden utenfor gjennom en sterk tidevannsstrøm. Verneverdiene omfatter økosystemet med naturtyper og arter, samt den økologiske funksjonen som området har som næringssøksområde for fisk og fugl. Børgin har dessuten en betydelig forskningsmessig verdi. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen, vannsøylen og overflaten, og til bevaring av det særegne pollsystemet og dets fysiske og kjemiske rammebetingelser, samt å sikre det rike marine plante- og dyrelivet som er karakteristisk for naturtypene her».

Sett fra Naturvernforbundets side er behovet for vern av landskap og sjøområder en konsekvens av en langvarig trend hvor menneskenes fotavtrykk på kloden har blitt stadig større og mer og mer ødeleggende. Vi overforbruker av naturressursene, vi raserer urørt natur, vi ødelegger leveområder for andre arter og vi sprer om oss med giftige kjemikalier i en størrelsesorden som savner sidestykke i historien.

Bekymringen for at et vernevedtak ift Børgin kan begrense mulighetene for utvikling av nærområdet gir grunn til å spørre: hvilken mulig utvikling er det man bekymres for, som ikke kan realiseres? Er man bekymret for at tilsiget av plantevern-gifter og næringsstoffer fra landbruket må begrenses? Er man bekymret for at småbåt-trafikken gjennom Straumen blir pålagt restriksjoner? Er man bekymret for at det vil bli vanskeligere å gjøre irreversible inngrep i hundremetersbeltet?

Hvis ramaskriket fra Arnstad og ordførerne skal tas på alvor må de være mer presise slik at vi forstår hvorfor de er så animerte som de er. Hva er problematisk med et vernevedtak slik det er skissert ovenfor?

Et positivt vedtak om vern av Børgin kan like gjerne oppfattes som en gest til de to berørte kommunene fra sentrale myndigheters side og som gir innbyggerne en ny attraksjon. Tenk at vi har en slik perle i vår kommune! La oss være stolte av det!

For Naturvernforbundet i Inderøy, Harald Ness