1. mai

– Pandemien har vekket oss. Vi har lært.

Victoria Skjønhaug.  Foto: Erlend Aune

Debatt

Victoria Skjønhaug er 2. kandidat for SV i Nord-Trøndelag. Dette er appellen hun holdt under 1. mai-sendingen på nett i Levanger:


Venner og kamerater, kjære alle sammen!

Gratulerer med dagen!

Jeg ønsker å starte med å si takk.

Takk til dere som holder i Norge i gang. Til dere som har holdt ut i hjemmekontor. Til ungdommene som har fått friheten sin betydelig begrenset i over et år. Til ansatte i skole og barnehage som har satt barna og ungdommene i sentrum selv om det har satt de i risiko for smitte. Til alle som har tenkt kreativt og funnet alternative måter å markere begivenheter og legge til rette for kultur. Og så ønsker jeg å rette en takk til helsevesenet. Som på knappe rammer har gjort alt de kan for å få Norge igjennom pandemien på en best mulig måte.

Kjære venner,

Arbeiderbevegelsen har aldri sviktet i krisetid. Da massearbeidsledigheten herjet på 30-tallet, og da deler av Norge lå i ruiner etter andre verdenskrig, var det arbeiderbevegelsen som viste vei med sine ideer og verdier.

Vi skapte samfunnet med sterke felleskap og små forskjeller, sammen.

Vi reiste velferdsstaten, sammen.

Nå skal vi gjøre det igjen.

Vi skal bekjempe arbeidsledighet og offentlig fattigdom.

Vi skal styrke felleskapene og vi skal minke forskjellene.

Vi skal kutte utslipp, vi skal bygge velferd og vi skal dele rettferdig. Vi skal igjen bygge rammene for det fineste med Norge. Sterke felleskap og små forskjeller. Et samfunn for de mange ikke for de få.

Atter en gang markerer vi 1. mai på en utradisjonell måte. Lite visste vi 12. mars 2020 at vi over et år etterpå fortsatt gjør ting digitalt, med avstand, håndvask og munnbind. Tradisjonene, stemningen og lydene vi forbinder med dagen blir annerledes også i år.

Første mai er en dag for feiring. Vi står samlet og feirer det aller fineste med Norge. Et samfunn basert på verdier som medmenneskelighet, solidaritet, tillitt og samhold. En sterk velferdsstat som er der når vi trenger den. Trygghet for helse og trygghet for arbeid.

Merkedager som 1. mai får meg til å tenke. Helt fra den aller første 1. mai feiringen i Norge i 1890 har dagen vært en festdag, en kampdag og et symbol på arbeiderbevegelsens styrke og enhet. Jeg kjenner på ydmykhet. Ydmykhet for alle de som har stått i frontlinjen og kjempet for de rettighetene vi har i dag. Og jeg kjenner på takknemlighet.

Takknemlighet for at vi enda kjemper.

For vi har enda mye å kjempe for.

Pandemien har gjort at våre kjerneverdier settes på prøve.

En helsekrise ble en økonomisk krise, som igjen ble en sosial krise. Vi har nå et Norge der ulikhetene øker.

Stadig flere må gå til midlertidige stillinger og utrygge jobber. Under pandemien var det rekord mange som sto uten arbeid. Enda er arbeidsledigheten svært høy. (119 600 er registret som arbeidsledig.) Vi ser et opprør i befolkningen, barnehage-, barnevern-, barsel-. Kommuneopprør og bondeopprør. Bevegelser som setter ned foten og sier helt klart ifra.

Høyresiden sa i år etter år at den sosialdemokratiske modellen ville bukke under.

«Staten var for stor»

«Skattene for høye»

«Fagforeningene for sterke»

Men erfaringene viser noe helt annet. Land med vår samfunnsmodell er blant de som klarer seg best. Det er en modell hvor vi løser oppgaver i felleskap. Der vi lytter til de ansatte og spiller på lag med de som kan jobben.

For vi mennesker er avhengig av hverandre. Vi trenger hverandres samvær og bekreftelse. Vi trenger humor og alvor. Vi trenger praktisk hjelp og moralsk støtte. Vi trenger å løse oppgaver sammen. Da må vi fortsette å bruke de store pengene på å skape aktivitet, trygge offentlig velferd og føre en aktiv næringspolitikk for å sikre arbeidsplasser i hele landet.

Nils-Øyvind Haagensen skriver: «For den som har alt, betyr politikk ingenting. For den som har ingenting, betyr politikk alt.» De valgene vi tar får konsekvenser. Politisk retning er avgjørende. Politikk kan legge rammer for et samfunn for de mange. Ønsker vi et samfunn som bygger på kapitalisme og kommersielle verdier? Eller ønsker vi felleskap og solidaritet?

Pandemien, den har vekket oss. Mange har under pandemien med helt nye øyne sett hva som er samfunnets kritiske oppgaver. Vi har lært. Vi ser verdien av det serke felleskapet og en sterk offentlig velferdsstat med et trygt og organisert arbeidsliv.

Stadig flere melder fra om offentlig fattigdom. Over hele landet hører vi om overforbruk i oppvekst og i helse. Er det et egentlig overforbruk? Eller er det en systematisk underfinansiering av velferdens viktigste tjenester?

Valget til høsten kan sette Norge tilbake på riktig kurs.

Jeg har en tydelig beskjed til Erna regjerningen:

Rød-grønn side skal igjen reise velferdsstaten!

Vi skal kjempe mot forskjells-Norge og for fellesskapsløsninger.

Vi skal kutte, bygge, dele. Vi skal igjen bygge rammene for et samfunn for de mange ikke for de få.

Med det ønsker dere alle en riktig god 1. mai videre, ta vare på hverandre!

Gratulerer med dagen!

Victoria Skjønhaug