Nærmer seg mål: – 14 dager på rømmen har lært meg mye

Redaktør Roger Rein ville ikke vært foruten 14 dager på rømmen. Det har gitt kunnskap og forutsetninger til å gjøre en bedre jobb for lokalavisa. 

Debatt

De siste 14 dagene har jeg vandret rundt i Levanger og Verdal. Formålet har vært å bli kjent med folk og grender, å lære og forstå hvordan folk bor, hva som opptar dem og hva de lever av. Derfor valgte jeg å gå fra Åsenfjord til Sandvika, fra Vera til Øra. Tirsdag er jeg hjemme igjen etter to uker på rømmen.

«Rein på rømmen» var på mange måter et galskapsprosjekt. På denne årstida kan Innherred være lunefull. Det kunne like gjerne blitt fem grader og styrtregn, som tjue grader og strålende sol. Distriktet har vist seg fram fra sin beste side. Jeg har fått årets vår og forsommer på nært hold. Fått kjenne på forskjeller i klima fra lavland til fjell. Jeg har sett nyutsprunget leirkaill på Veresfjellet. To dager etterpå har jeg gått blant avblomstret løvetann i Leirådal.

Det er en gave å møte naturen på nært hold. En like stor gave er det å få bo i private heimer langs hele ruta. Sitte rundt middagsbordet, eller ute på en solrik terrasse til seint på kvelden, og bli fortalt historier fra fortid og nåtid. Jeg har fått en ny forståelse av hva som opptar folket i ulike grender i avisas nedslagsfelt. Hva de mener om ting og tang, og hva som bør gjøres for at folk fortsatt skal kunne virke og bo her.

Disse kunnskapene kunne jeg ikke ha lest meg til. Etter disse to ukene har jeg fått en større forståelse og forhåpentligvis langt bedre forutsetninger i jobben som redaktør for lokalavisa. Jeg vet bedre hvor skoen trykker, og har lettere for å forstå ulike reaksjoner.

Les mer: Her finner du alle artiklene om «Rein på rømmen»

13 dager har jeg brukt fra Åsenfjord til Verdalsøra. Det er en dagsmarsj mellom kommunesentrene i Verdal og Levanger. Da må vi ikke lure oss til å tro at det er her det viktigste skjer og blir skapt. Selv om det bor færre folk utenom bysentra, må vi ikke glemme at de finnes. Og at deres stemme er viktig. Verden ser annerledes ut i Ottermoen enn ved sundet i Levanger.

Til slutt: Jeg må fra denne plass få rette en inderlig takk til de som har tatt imot meg og gitt rømlingen nødvendig føde og tak over hodet. Det var jo et dristig påfunn å gjøre det på den måten. Men folk har stilt opp for meg, jeg har følt meg velkommen og inkludert. Takk for gode samtaler. Takk for fantastiske historier. Dere har gitt meg opplevelser for livet.

(Lederkommentar i Innherred 8. juni 2021)