La fjorden leve

Rolf P Ingvaldsen 

Debatt

Levanger kommune var i stillhet i ferd med å legge til rette for oppdrett i Trondheimsfjorden, noe som nærmest ved en tilfeldighet kom for en dag. Mange av de miljøproblemene og konfliktene dette med overveiende sannsynlighet vil skape, er velkjente. Det er derfor ingen grunn til å minne om detaljer i dette, dette er å betrakte som allmennkunnskap. Det plankartet som Levanger kommune ”tusket i busken med” for etablering av oppdrett er i dette perspektivet helt sjokkerende uforsvarlig.

En rammeplan av denne typen er normalt innledningen til å gjøre ”lovlig fattede” vedtak om utbygging av næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser med sikte på økt BNP og forbruk. Samtidig vil dette med stor sannsynlighet ødelegge fjordens unike økosystem, fjorden som friluftsområde, som område for fritids- og yrkesfiske og som laks- og sjøørretfjord. Det er ingen tvil om at oppdrett i fjorden slik det skisseres av Levanger kommune vil medføre ugjenopprettelige skader på fjorden som økosystem og nærmiljø i mange mange 10-år framover.

Denne saken kan bli enda et eksempel på offentlig styrt og dermed lovliggjort miljøkriminalitet. Dette er kjernen i norsk miljøpolitikk, eller som Greta Thunberg sier det - norsk miljøhykleri. På den ene siden skal vi innbille hverandre at vi er best i klassen på miljø, samtidig som vi som nasjon i praksis skal fritas for alle forpliktelser ovenfor miljøvern som kan redusere vekst og forbruk. Nå har kommunestyret i Levanger sjansen til å snu på dette ved å opptre moralsk ansvarlig ovenfor kommende generasjoners rett til en ubesudlet natur ved å avvise rammeplanen for oppdrett i Trondheimsfjorden. Kommunen kan ikke fraskrive seg et slikt ansvar ved å skylde på andre.

Kort sagt: La fjorden leve!