I 2005 ble Verdalsvassdraget tatt inn i verneplan og samla plan for vassdrag i Norge, og fikk med det status som varig verna. Den siste behandlingen av dette spørsmålet i kommunestyret i Verdal var i 1992.Den gangen var det et lokalt ønske om at vassdraget skulle vernes, og da med bakgrunn i at det var planer om ei storstilt utbygging av Verdalsvassdraget. Disse planene ville medført store oppdemninger og inngrep, og svært negative konsekvenser for lokalsamfunnet.

Så hvorfor er det nå et sterkt engasjement i Verdal for å vurdere å oppheve vernet?

Pål Sverre Fikse (Sp) er ordfører i Verdal.

Mye har skjedd siden vernevedtaket ble fattet.

Heldigvis er fokuset på klimaendringene mye sterkere nå, og det grønne skiftet er i full gang. Det grønne skiftet innebærer at næringsliv og private husholdninger faser ut fossile energikilder og blir stadig mer elektrifisert. 65 prosent av nybilsalget i 2021 var elbiler. Næringslivet tar i bruk stadig flere elektriske biler, maskiner og utstyr. Robotisering og digitalisering er en stadig viktigere del av næringslivets virksomhet. Batterifabrikker, datasenter og hydrogenproduksjon pekes ut som de nye næringene som skal skape framtidas arbeidsplasser. Sokkelen skal elektrifiseres for å redusere utslipp i norsk oljeproduksjon.

Alt dette krever energi. Ny energi og masse energi, og samtidig har Statnett nettopp lagt fram en rapport som viser at Norges kraftoverskudd kan være borte om få år.

Verdalingene og verdalssamfunnet har alltid vært preget av evne og vilje til omstilling, nytenking og entreprenørskap, spesielt i tider med behov for kursendring.

Dette ser vi tydelig med den omstillingen som igjen skjer på Aker Solutions Verdal, den voksende aktiviteten og nyetableringene på Ørin, og det økende kraftbehovet denne typen industri har, og vil få framover.

På veg inn i det grønne skiftet er tiden nå inne for en politisk kursendring i forhold til hvilke fornybare energiressurser som kan utnyttes, og et økt fokus på verneverdier og miljø i forhold til hvordan ressursene utnyttes og tilpasses det lokale miljøet. Kanskje kan vi se for oss lokalprodusert strøm som brukes til utvikling og produksjon av framtidens fornybarløsninger på Ørin!

På starten av 2000-tallet ble blant annet vindkraft pekt på som løsningen. Vindkraftsatsingen har mildt sagt krasjlandet. Også i Verdal har vi behandlet konsesjonssøknad på vindkraftanlegg, der ett enstemmig kommunestyre sa nei til konsesjon på grunn av enorme inngrep i naturen, negative konsekvenser for reindriftsnæringa og rasering av de verdier som ligger urørt til glede for jakt- og friluftsinteresser.

Så hvordan skal vi da produsere nok kraft til egen befolkning og næringsliv? Hvordan skal vi nå klimamålene, realisere det grønne skiftet og skape nye arbeidsplasser?

Klimaendringene utfordrer oss, og som lokalsamfunn kjenner vi dette på kroppen. I løpet av de siste 15 årene har vi hatt en 200-års flom, to 50-års flommer og en 5-års flom. De to siste på under en måned.

Alt tyder på at dette vil komme stadig oftere. Spesielt Vuku er utsatt for store flomskader jevnlig, og heldigvis kommer det nå flomsikringstiltak i Vuku sentrum. Men vil det være nok i framtida? Og hva med resten av vassdraget?

Dette er problemstillinger som aktualiserer en helt nødvendig debatt om verna vassdrag. Jeg mener vi skal være svært forsiktige i tilnærmingen til dette temaet. De fleste verna vassdrag skal forbli varig vernet. Men det kan være noen vassdrag som er aktuelle for utbygging, og da er Verdalsvassdraget godt egnet.

Det er stor lokal tilslutning for å utforske mulighetene elva kan gi, både politisk og blant innbyggerne. Fortidens kraftutbygginger er heldigvis forbi, og det vil være helt utenkelig å se for seg så store inngrep som kraftutbyggingene medførte tidligere. NTE har sett på hvilke muligheter som ligger i Verdalsvassdraget, både med tanke på flomsikring, kraftproduksjon og bedring av forholdene for laksen. Ser man på mulighetene for økt sikkerhet mot flom, mulighet for lokal verdiskapning og utvikling, tenker vi det å utrede muligheten for vannkraftutbygging i Verdalselva er helt i takt med den utfordringen myndighetene har gitt oss knyttet til klimautfordringene og energiomstillingen som ligger foran oss. Regjeringspartiene har også nå signalisert flertall for å åpne opp for utredning av vannkraftverk i enkelte verna vassdrag.

Selv om mange sier at det ikke er mulig, er jeg helt overbevist om at dette vil kunne bli ei skånsom utbygging. Det vil ikke bli store demninger og oversvømte nærmiljø. Elva skal ikke legges i rør.

Verdalselva er ei nasjonal lakseelv, og vi må gjøre det vi kan for å legge bedre til rette for den rødlistede villaksen. Med krav om minstevannføring kan vi hindre tørkeperiodene om sommeren, og gjennom å holde tilbake vann om vinteren kan vi begrense de store flommene som vasker ut yngel og ødelegger gyteplasser. Slik kan vi utvikle unike fiskeopplevelser, samtidig som vi tar vare på den truede villaksen.

Vi ønsker en utredning som gir oss svar på hvordan dette kan løses i dag. En miljøtilpasset løsning, med dagens teknologi, med fokus på bærekraft og naturverdier.

Kunnskap er makt, og det er den kunnskapen vi ønsker å få fram. Verdal kan gå foran og vise at lokale muligheter fortsatt utnyttes og at verdalingene fortsatt er gode på omstilling og nytenking, og skaper verdier og samfunnssikkerhet for sine innbyggere.

Skal vi komme dit må Stortinget vise vilje til å se på enkelte vernede vassdrag og om det kan finnes muligheter dersom det er ønske om det lokalt. Oppfordringen blir - utforsk muligheten for å kombinere økt vassdragssikkerhet, et bedre elvemiljø, lokal verdiskapning og utvikling, og få vurdert konsesjonsplikten i Verdalsvassdraget.

Pål Sverre Fikse

Ordfører, Verdal kommune