Når jeg leser sommerintervju med olje- og energiminister Terje Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre, der de uttrykker frykt for strømrasjonering til vinteren, synes løsningen ikke å være politisk styring av våre naturressurser.
I Aftenposten 18.juli forsvarer statsministeren krafteksporten og vil ikke ha makspris på strøm. Intervjuet fremstår som et personlig vitnesbyrd om trua på markedet og han advarer mot politisk kontroll over vannkrafta. Politikerne må ikke forstyrre markedet, som har tjent oss godt i mange år. I stedet for en felles nasjonal kraftpris, skal folk i møte med skyhøye strømpriser måtte søke om bostøtte og sosialhjelp. Statsministeren mer enn antyder at Norge må vise solidaritet med EU og at vår vannkraft bør fungere som batteri for EU.
I et normalår er Norges årsproduksjon ca.140-150 TWt og vårt forbruk ca.130 TWt. EU’s strømforbruk er ca.3.500 TWt, så om vi eksporterte alt og ble sittende i mørke ville det dekke om lag 5% av EU’s strømbehov. Om vi bare skulle eksportere vårt overskudd ville det tilsvare om lag 0,5% av EU’s behov. Kanskje på tide med realitetsorientering?
Statsministeren forsvarer utenlandskablene med behovet for å sikre forsyningssikkerhet i tørrår. Fakta er at utenlandskablene fungerer som eksportkabler mesteparten av tida og med 17 utenlandskabler er det nå en eksportkapasitet på 79 TWt. En slik overkapasitet har lite med forsyningssikkerhet å gjøre, men den muliggjør uforsvarlig nedtapping av vannmagasinene og import av europeiske strømpriser.
De store facebook-gruppene «Vi som krever billigere strøm» med over 615.000 medlemmer, «Drivstoffopprøret», «Hele Norge i protest mot strømprisene» med over 122.000 medlemmer, flommer over av innlegg fra frustrerte, sinte og fortvila mennesker.
Når LO nå er satt på vent, trenger ikke regjeringa frykte noe grunnplansopprør med det første.
Men etter at statsministeren og LO-leder Peggy H. Følsvik sikra flertall på LO-kongressen for ikke å kreve makspris på strømmen og politisk kontroll over krafteksporten, er regjeringens nattesøvn sikra. Når LO nå er satt på vent, trenger ikke regjeringa frykte noe grunnplansopprør med det første. Store facebook-grupper uten grunnplansorgansiering gir ingen ny vår. Men maktarroganse bygget på at LO ikke kommer til å mobilisere medlemmene under faner med krav om å ta tilbake kontrollen over vannkrafta er risikosport. Å satse på at folk glømmer, kan gi åpning for storkjefta folk fra høgresida i neste valg.
NRK driver for tida ei kampanje for å bygge ut ledningsnettet mellom Sør-Norge og resten av Norge. Ivrige «grave-journalister» som ønsker å fremstå som kritiske til makta, stiller såkalte vanskelig spørsmål til olje- og energiministeren om hvordan går det an at regjeringa tillater slik forskjellsbehandling mellom strømkunder i Sør-Norge og resten av landet. Nye overføringskabler innen Norge vil bare føre europeiske strømpriser over hele landet, så lenge regjeringa har mer tru på at markedet styrer bedre enn dem sjøl.
Det NRK ikke bruker tida til er å avdekke hvordan energiloven la grunnlaget for strømpriskrisa, at politikernes kritikk av kraftselskapa er dårlig begrunna. Det er Stortingsflertallet som har kutta sin egen kontroll over kraftselskapene, for å tilpasse seg EU’s indre markedet. Den hansken tar hverken NRK eller statsministeren opp. Så lenge kraftselskapene er fristilt, kan regjeringa bare be til værgudene og fromt anmode kraftselskapene om å vise det samfunnsansvaret Stortinget har fraskrevet seg.
Stein Aamdal