Så har tiden igjen kommet for lærerstreik, og historier om hvor dårlig lønn de har, og hvor hardt yrket er. Nå er vel ikke lærerne den eneste yrkesgruppen som føler seg dårlig avlønnet, eller har krevende yrker. De har en viktig jobb og kan utgjøre en forskjell for elevene. Men har de mer krevende og viktigere yrker enn eksempelvis ansatte i rusomsorgen, barnevernet eller barnehager? Nei. Men de høres. Ja, virkelig. De høres. Mer enn de fleste andre arbeidstakere. Tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag, Siri Denstad Langlo, var ute i Adresseavisen med et innlegg den 13. august. Og nestleder i Utdanningsforbundet Trondheim, Wenche Nygård, den 14. august. Sistnevnte presterte i sitt innlegg å ha med én setning om at læreryrket er fantastisk, men fikk i samme setning også lagt til at det er krevende. Resten av innlegget var en ren klagesang. Hun skrev også om lærerflukten, og tillegger dette dårlig lønn. Men kan det kanskje også skyldes at lærerne er særdeles lite flinke til å selge inn yrket sitt? Når hørte du sist en lærer som var virkelig positiv? Som framsnakket yrket sitt?
Lite får vi høre om alle de andre godene de har. Mye fri, for eksempel. Eller avspasering, som vi vel bør kalle det. Men la oss se nærmere på det. De fleste yrkesgrupper jobber 37,5 timers uke i 45 av årets uker. Lærerne jobber 43,25 timer i uka i 39 uker, og kan nyte en ganske lang sommerferie. Praktisk hvis man har små barn. Samt at de slipper å planlegge hvem som skal passe unger i påska, vinter- og høstferien. Og tror lærerne virkelig at de er de eneste som jobber mer enn 37,5 timer i uka? Det finnes en rekke arbeidstakere som gjør dette, og slett ikke alle for kompensert dette gjennom overtid eller avspasering. Det kan skyldes at man føler et krav om å yte, hvis man eksempelvis jobber med salg og har et større anbud på gang. Det kan skyldes at man er på en arbeidsplass som kan slite økonomisk, og man ønsker å ta i et tak for å trygge arbeidsplassen sin. Det kan være en hel del grunner, og jeg tror de fleste om har jobbet i privat virksomhet har vært gjennom nettopp dette – i kortere eller lengre perioder.
En OECD undersøkelse fra 2014 viste for øvrig at norske ungdomsskolelærere jobbet tre timer mindre i uka enn det de fikk betalt for. Lærerne sitter på uoppsigelige stillinger, de slipper å føle på kroppen om de har jobb neste måned, og de har gode pensjonsordninger. Og tjener de egentlig så dårlig hvis man sammenligner med andre kommunale stillinger? Tjener en lærer veldig mye dårligere enn en person ansatt som saksbehandler hos Fylkesmannen, og som har like lang utdanning? Hvis vi ser på den totale pakken lærerne har sammenlignet med andre kommunalt ansatte er kanskje ikke bildet så ille som lærerne selv vil ha det til. Men de dyrker sin egen negativitet, og det tror jeg ikke trekker framtidige lærere til skolen. Dessverre.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.
Dette innlegget ble først publisert på Adresseavisen/ midtnorskdebatt.no