Helse- og velferdsdirektør Wenche P. Dehli kritiserer 5.11. det hun mener er udokumenterte påstander fra forskere ved Nord Universitet om Helseplattformen. Som lokalpolitiker i en kommune som etter hvert skal ta i bruk systemet – om vi ikke snur - er jeg ikke overbevist om at forskerne tar feil. Én pasient – én journal er en veldig god idé. Dessverre ser det ikke ut til at realiteten oppfyller målet.

Jeg ser dette fra sidelinjen og må lene meg på personer som bruker plattformen. Det er et tankekors når jeg fra en kommunal bruker (ikke i Trondheim) som eksempel får beskrevet effekten av Helseplattformens rutine for kontroll av multidoseruller som et «overkomplisert og kontraintuitivt system». Tidligere kontrollerte to sykepleiere 80 ruller på en halv arbeidsdag. I Helseplattformen bruker tre personer nesten to arbeidsdager på samme jobben. Altså seks ganger mer personellressurser enn tidligere. Kvaliteten er den samme, viser internstatistikken. De ansatte er derimot «mer stressa og mindre trygge på kvaliteten i eget arbeid. Sykefraværet har økt.» Dette kan neppe kalles en forbedring?

Min hjemmelsperson stiller seg «undrende til om Delhi i det hele tatt har erfaring fra å jobbe i Helseplattformen, for det forskningen fra Nord universitet beskriver, er nøyaktig slik vi opplever den.»

For meg ser det ut som ledelsen både i Helseplattformen og i en del kommuner som har tatt eller skal den i bruk, har endt i minst to grøfter:

Den ene er at ledelse som får filtrert informasjon gjennom mange ledd, undertrykker kritikk og ikke har oversikt over hvordan systemet fungerer i praksis. Som det heter i innlegget «Takk til St. Olav»: [Sykehuspersonalet:] «Ingen har spurt om vår mening». Det er kanskje en idé – direkte, ikke filtrert i tjenestevei? Når ansatte sier til meg at de ikke vil identifiseres av frykt for å «bli kalt inn på teppet for å ha kritisert systemet i offentlig debatt», er det heller ikke tillitvekkende.

Den andre kalles på engelsk «sunk cost fallacy» - litt dårlig oversatt «de nedlagte kostnaders tankefeil». Det vil si at man har investert så mye i prosjektet (penger, arbeid og prestisje) at det fortoner seg umulig å snu. Jo lenger man venter med å snu, jo verre blir det. Men om systemet uansett ikke gjør jobben, blir det bare mer og mer av bortkasta ressurser.

Per nå virker det ikke umiddelbart som en god idé å innføre Helseplattformen i kommunen.