Drømmen min om et «Litteraturhus á la Verdal» skaper debatt, sist med innlegg av Ingrid Dahl Furunes og Jan Juberg. Det er bra. Mine innlegg (som kan leses her og her) var ment som uferdige ideer, et fraspark for videre diskusjon. De må leses som en invitasjon til å tenke sammen i fellesskap.

Jeg har behov for å presisere og utdype tre forhold:

For det første: For meg er det absolutt ikke et poeng at en ny «kulturkafé» skal drives av det offentlige. Mitt forslag er knyttet til biblioteket og kinoen. Jeg er altså opptatt av et møtested som gir muligheter for å utnytte synergieffektene som ligger i koblingen mellom to eksisterende kulturtilbud. Biblioteket er offentlig drevet. Bygget er dessuten eid av Verdal kommune. Av den grunn må kommunen kobles inn på en eller annen måte. Selve kafédriften må gjerne drives av private for min del. Jeg har selv foreslått at eksisterende kafeer og restauranter kan gå sammen om å drifte et nytt sted i fellesskap; et slags ‘andelslag’ som alle kan tjene på.

For det andre: økonomien i dette. I mine innlegg har jeg kommet med forslag om hvordan det kan være mulig å få lønnsomhet i dette. Koblinga til allerede eksisterende virksomheter – både private og offentlige – er tenkt i en sånn sammenheng. Andre må gjerne komme med andre forslag.

Jeg er dessuten optimist når det gjelder muligheten for å skaffe penger til etablering og drift på andre måter. Hva med å søke midler fra Fritt Ord? Stiftelsen er i dag en viktig økonomisk støttespiller for litteraturhus i Oslo, Bergen, Trondheim og Fredrikstad. De gir dessuten store summer til arrangementer i regi av biblioteker over hele landet, hvert eneste år. Kanskje kan denne eller andre stiftelser være viktig i utviklinga av noe nytt også i Verdal?

For det tredje: Jan Juberg misforstår meg når jeg skriver om «kunnskapssamfunnet». Fra min side er dette ment som et beskrivende begrep, ikke et verdiladet eller normativt. At vi bruker begrepet «bondesamfunn» om 1800-tallet eller «industrisamfunn» om store deler av 1900-tallet, betyr jo ikke at alle på den tida var bønder eller industriarbeidere. Heller ikke at bønder eller industriarbeidere hadde høyere verdi eller var viktigere enn andre. I dag snakker vi om «kunnskapssamfunnet» eller «utdanningssamfunnet» på den samme måten: Det beskriver typiske utviklingstrekk i en bestemt historisk periode. Det betyr – selvfølgelig ikke! – at verdalinger ikke har kunnskap og kompetanse!

Poenget mitt er at mange yrker i dag krever formell utdannelse, basert på utdanningstilbud som ikke finnes i Verdal. Ungdommer flytter derfor ut kommunen for å bli økonomer, jurister, leger og lektorer – arbeidskraft vi kommer til å trenge i framtidas Verdal. Hvordan skal vi skaffe oss denne typen kompetanse, hvis ungdommene får smaken på et mer urbant byliv og av den grunn kvier seg for å flytte tilbake til Verdal? Det er en problemstilling som ingen bør ta lett på eller avfeie.

Verdal er et samfunn med sterke næringsinteresser og en kommune med et tydelig fokus på innovasjon og entreprenørskap. «Verdal skal være en ja-kommune», het det en gang i tida. Dette er viktig, og det har gitt kommunen et sterkt og innovativt næringsliv.

I mine innlegg har jeg kommet med ideer for et mer mangfoldig kultur-/kafétilbud, både når det gjelder konsept, finansieringsmåter og organisering. Av den grunn forundrer det meg at Furunes og Juberg skyter ned mitt innlegg uten nærmere vurdering og diskusjon. Det er mye å si om denne responsen, men særlig innovativ er den ikke.

Desto mer prisverdig er det at Verdal Venstre har tatt initiativ til et møte på Verdal Hotell mandag kl. 18.00. Temaet der er nettopp sentrumsutvikling. Jeg håper mange kommer på dette møtet. Det gir en mulighet til å tenke sammen i fellesskap, ansikt til ansikt, utenfor avisspalter og sosiale medier. Kanskje kan vi sammen komme fram til noe spennende?