Det blir folkeavstemning om kommunesammenslåing både i Levanger og Verdal mandag 23. mai i år. Det er mulig det bare er jeg som har sovet i timen, men jeg må innrømme at dette var en mulighet jeg ikke så for meg før jeg leste referatet fra det første forhandlingsmøtet mellom Levanger, Verdal og Frosta, som ble avholdt sist tirsdag.
Nå kommer spørsmålet for fullt i ukene og månedene framover. Ikke bare kommer dette som en overraskelse, men i dag må jeg også innrømme at jeg ikke er beredt til å spå utfallet. Dette kan vippe begge veger.
Gode tjenester
I mai skal det stemmes
Et vel ti år langt samliv i Innherred samkommune blir tvangsoppløst av sentrale myndigheter. Skilsmissen kan bli en kostbar affære. En rapport som ble lagt fram for samkommunestyret denne uka viser at årlige kostnader på 40 – 50 millioner kroner, i form av besparelser som følge av samkommunen, må dekkes inn på andre måter fra 2020. Enten må det komme opp andre måter å samarbeide på som gir tilnærmet samme effekt, eller det må dekkes inn i form av redusert tjenesteproduksjon. Alternativet er å videreføre realitetene i samkommunemodellen ved at kommunene slår seg sammen.
I tillegg til dette kan begge kommunene bli blant taperne om det innføres et nytt inntektssystem for kommunene, slik regjeringen har foreslått.
Kan blir nødt
Økonomiske grunner framstår i dag som det viktigste argumentet for tilhengerne av sammenslåing. Motstanderne har så langt kunne si at dette er skremselspropaganda. Tallene som nå kommer på bordet gjør dette argumentet dårligere. Sammenslåing kan bli et spørsmål som handler mindre om følelser og mer om økonomi og kvaliteten på tjenesteproduksjon. Det kan endre debatten.
Ordfører Robert Svarva i Levanger sa til oss tidligere i år at han trodde det før eller senere ble en kommunesammenslåing på Innherred. Men han trodde det ble senere. Slik det fortoner seg i dag kan det like godt bli før!
(Lederkommentar i Innherred 6. februar 2016)