Må vi bruke våre friområder til boligbygging? Hvorfor svarer ikke politikerne på e-post? Har man utredet skikkelig alle alternativer? Spørsmålene er mange når Veita Vel lørdag 26. mai i et innlegg i avisa Innherred etterlyser svar fra det politiske miljø. Dette gjelder spesielt fra enkeltmedlemmer i komité plan og samfunn vedrørende en del spørsmål knyttet til en pågående reguleringssak – Brygga II. Spørsmålene går delvis på forhold som er avklart tidligere gjennom behandling og vedtak av kommunedelplan Verdal by (sentrumsplanen), og delvis på forhold som kan knyttes til reguleringssaken som pågår. Videre gjøres et forsøk på å personliggjøre politikken samt at det fremsettes en del påstander, noe som det i det følgende vil bli gitt et tilsvar til.
Hvorfor stemte vi som vi gjorde? Og hvordan kommer vi totalt sett ut med våre friområder i Verdal? Når det gjelder grøntområder i byen og hvordan disse skal benyttes, ble det gjort et særdeles omfattende arbeid i forbindelse med sentrumsplanen. Som Veita Vel er inne på så må disse ses i sammenheng med boligbygging. Det overordnede blikket på dette ble gjort i sentrumsplanen - hvilke nye områder vi kan ta i bruk, hvilke vi skal bevare som i dag og hvilke vi kan benytte til andre formål.
En rekke utredninger og avklaringer er for øvrig landet gjennom denne planen. Eksempelvis for temaet grøntområder, hvorfor fortette og hvilken politikk som skal gjelde for fortetting, konsekvenser av et sterkt jordvern – i sum mange grep som fylkesmannen har gitt oss god tilbakemelding på. En omfattende planbeskrivelse med konsekvensutredninger er her tilgjengelig, og grøntstrukturer og uteoppholdsareal er blant annet viet et eget punkt.
På samme måte som det er argumenter for å bevare friområder, finnes det tungtveiende argumenter for å prioritere boligbygging. Det vil føre for langt i et innlegg som dette å ta hele bredden i denne problemstillingen, men noen sentrale momenter er knyttet til samfunnsutvikling i litt videre forstand.
Gjennom å legge til rette for tilstrekkelig med areal for boligbygging i variert omfang og rettet mot ulike behov, gjennom fortetting og regulering av nye områder - bidrar planverket til å nå viktige mål for en offensiv bosettingspolitikk. Boligpolitikken henger sammen med tilretteleggingen for arbeidsplasser og påvirker i sin tur etterspørselen etter offentlige tjenester og ønsket om bolyst i neste omgang. I tillegg vet vi at statlige overføringer til kommunen – som utgjør den klart største andelen av kommunens frie inntekter - følger innbyggeren (ikke arbeidsplassen), slik at interessen for å jobbe og bo i kommunen også må stimuleres sett med et økonomisk perspektiv.
Som jeg antar Veita Vel godt kjenner til, så ligger et solid kunnskapsgrunnlag gjennom saksutredning til grunn for både vedtatt sentrumsplan og foreliggende reguleringssak. I tillegg gjøres de politiske vurderingene i hovedsak langs partipolitiske og verdibaserte linjer, ikke etter rent personlige eller individuelle – slik velforeningen later til å tro. Når det gjelder de politiske vurderinger i saken om Brygga II så er disse kommunisert både gjennom politiske fora og avisinnlegg – for å nevne noe.
Svarene eller løsningen for Brygga II fremkommer som et resultat av en avveining mellom en rekke forhold, samt en formening om hvordan den kan tjene en retning i utviklingen av lokalsamfunnet – en utvikling politikerne har et betydelig ansvar for å innta en lederrolle i. En kommune er også i en konkurransesituasjon – kampen om innbyggeren – hvor et variert botilbud til ulike grupper er spesielt viktig for et lokalsamfunn som Verdal med vekst i befolkningen.
Velforeningen reiser videre en del spørsmål og påstander knyttet til detaljer i planforslaget (parkering, avstand til elva m.m.). Til dette er å si at reguleringssaken har vært ute på høring og svarene må naturligvis komme i etterkant – når saken på nytt kommer til politisk behandling. Det som imidlertid er avklart med overveldende flertall gjennom den politiske behandlingen av sentrumsplanen, er at området vi her snakker om kan benyttes til boligformål og friområde. Dette er ferdigbehandlet og vedtatt med stort flertall og er dermed gjeldende politikk. Dette er dermed også utgangspunktet for reguleringssaken som snart skal sluttbehandles.
Veita Vel kommer med sterke påstander om manglende respekt og arrogant holdning fra politisk side. Velforeningen har selvfølgelig krav på respekt, på samme måte som politiske vedtak må respekteres av innbyggerne. Men påstandene virker noe merkelige sett i lys av velforeningens mange treffpunkt og møter med politisk nivå, langt flere enn det som nevnes i innlegget. Blant annet var hele komité plan og samfunn i forrige valgperiode på befaring, og etter invitasjon fra velforeningen besøkte noen av oss i nåværende komité området ved én anledning.
Jeg er også kjent med at flere parti har hatt kontakt. Dialogen har i alle fall vært til stede over lengre tid, dessuten handler det også om respekt for at noen må foreta krevende avveininger og ta vanskelige valg. At velforeningen prøver å individualisere politikken gjennom å stille medlemmene i komitéen nærmest personlig til ansvar i det offentlige rom, fremstår som lite sjarmerende. Representantene er tross alt valgt med basis i et parti og dets program. Da er det høyst naturlig at dette også legges til grunn i det politiske ordskiftet og ved behandling av politiske saker.
Så det mangler nok ikke svar fra de politiske partier og medlemmene i komitéen når det gjelder Brygga II. Et stort og bredt flertall i det politiske miljø var enige under behandlingen av sentrumsplanen og planavklaringene der. Hvordan detaljene vil utforme seg, vil avklares gjennom reguleringsplanen som snart skal behandles.
Ove Morten Haugan
Leder komité plan og samfunn (Ap)