Landbruksdepartementet har nå offentliggjort i sin helhet Sylvi Listhaugs kundeliste fra tida før hun ble landbruksminister, da hun arbeidet i kommunikasjonsbyrået First House. Jeg synes lista er mer interessant en Listhaug. Hvorfor har det blitt slik at kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og andre offentlige virksomheter er villig til å betale i «bøtter og spann» for rådgiving som de strengt tatt burde ha kompetanse på i eget hus?

Det er ikke, slik jeg kjenner det, mangel på folk eller ressurser som gjør at stadig mer offentlig midler blir brukt på tilrettelegging i forhold til PR, mediehåndtering og lobbyvirksomhet. Tvert imot har offentlige virksomheter aldri vært så godt forspent med fagfolk med ulike bakgrunner som de er i dag. Det er altså ikke det det står på. Hvorfor velger man da å kjøpe kunnskapen heller enn å produsere den selv eller etterspørre den i eget hus?

Jeg tror du finner svaret i hovedsak langs to akser. Det første handler om manglende sjøltillit i forhold til om organisasjonen er i stand til å håndtere en sak på egen hånd. Det andre er rent taktisk, med ei tru på at dersom noen andre legger fram «svaret i en sak», er det mer tungveiende enn om det utredes, veies og framlegges i egen organisasjon.

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag satte i fjor i gang et arbeid med struktur og tilbud innenfor videregående opplæring, med begrunnelsen at det var mindre penger å bruke på dette i åra framover. Fylkesrådet har en stor administrasjon med kompetanse til å gjøre utredningene på egen kjøl. I stedet valgte fylkesrådet å bruke nærmere en million kroner på eksterne konsulenter som skrev to utredninger som ble lagt ved saksutredningen til fylkestinget. Etterpå vedtok politikerne å beholde skolestrukturen i Nord-Trøndelag stort sett som den er i dag.

Det er flere eksempler på kommuner som trenger en økonomisk hestekur og bestiller kostbare konsulenttjenester. Da får rådmannen de svarene han har bedt om, og fordi han tror politikerne vil reagere annerledes på rapporten når avsenderen er et anerkjent konsulentselskap enn om det var kommuneadministrasjonen selv som sto bak.

Jeg synes alt dette smaker dårlig. Det samme med Drammen kommune som bruker Bjarne Håkon Hanssen og Sylvi Listhaug i First House for å drive lobbyvirksomhet for å få det regionale helseforetaket til å bygge nytt sykehus i Drammen, heller enn i Lier eller en annen nabokommune.

Det er et symptom på noe annet når folkevalgte på fylkesplan må ha hjelp fra overbetalte eks.folkevalgte for å snakke med og overbevise folkevalgte på nasjonalt nivå. Derfor er kundelistene mer interessante enn Listhaug. Og de som står på disse listene må gå i seg selv om de står fast på at det er naturlig og problemfritt å bruke offentlige midler på denne måten.

(Lederkommentar i Levanger-Avisa 18. januar 2014)