Spørsmål til kommunedirektør og kommunestyremøte i Verdal kommune.

Ser at de som bestemmer i Verdal kommune går inn enstemmig for å ta imot og bosette 204 flyktninger i kommunen. I den forbindelse må jeg bare innrømme at jeg kjenner på en viss uro og bekymring.

Selvsakt skal vi hjelpe folk som flykter fra krig, folk som blir forfulgt pga politisk overbevisning, religion osv, men har vi virkelig mulighet og resurser i kommune til å ta imot så mange?

Vi skylder vel de som kommer hit at de blir ivaretatt på alle vis med alt de trenger for å få et godt liv her.

Ser av sakspapirene til kommunestyremøte 29.01.24 at bosetting tidligere viser at det er 2,5 personer som bor i hver bolig/leilighet. Med samme antall i hver boenhet vil det da si at det trengs nesten 90 boliger når de vi skal ta imot skal ut i egne boliger. Lurer på hvor disse boligen finnes. Skal kommunen gå igang med storstilt boligutbygging, eller er det det private utleiemarkedet som skal stå for boligene? Utleiemarkedet på Verdal er allerede sprengt,  noe som vises på prisen på de få boligen som er leie. Opp mot 30 000 kr pr måned, ser jeg på Finn. no, og kommunen kan da umulig leie boliger til den prisen.

Et annet problem er fastlegeordningen i kommunen. Hvordan skal dette ordnes da vi allerede har en stor mangel på fastleger, og mange verdalinger står uten? Når en nå ser på hva regjeringen arbeider med vedrørende innstramminger når det gjelder folk fra Ukraina, vet vi med at de som kommer har store traumer pga krigen. Har kommunen ekstra ressurser å sette inn i barnehager,  slik at barna får den oppfølgingen de må ha? Ja, for i barnehagen skal jo de minste barna selv om det ikke finnes ledig kapasitet. Hvordan skal nå dette bli løst da?

På skolen skal barna ha morsmålsopplæring. Har vi lærere til dette? Også skolebarna er traumatiserte av krigen,  og vil trenger ekstra og tett oppfølging. Hvordan har kommunen tenkte å løse dette,  og hvor kommer ressursene fra? Skal det inn flere helsesøstre i skolen nå kanskje? Ungdommer, voksen og eldre som kommer fra krigsområder må også få hjelp til å bearbeide sine traumer.

Har virkelig Verdal kommune de ressursene som skal til for å hjelpe disse?

Her har vi et barnevern som ligger nede.  Med de kulturelle forskjellene som er,  og vårt lovverk,  der ting som i andre land sees på som normalt og en del av barneoppdragelsen, her til lands kan være lovbrudd, må en gå ut fra at barneverne må på banen. Om det ikke er snakk om omsorgsovertakelse, blir det ihvertfall slik at barneverne må inn å veilede og gi råd. Hvordan skal dette utføres, av hvem og hvor kommer ressursene fra?

Også her i Verdal vet vi at eldrebølgen er under oppseiling.  Allerede i dag mangler vi folk innen pleie og omsorg, og dessverre ser det ikke ut som dette vil ordne seg i nærmeste fremtid. Vet godt at en del av de som kommunen har fått forespørsel om å bosette er i sin beste alder og fullt ut arbeidsdyktige. Dette er til liten hjelp innen pleie og omsorg. Spesielt når en skal jobbe med gamle mennesker er det viktig å kunne språket,  og det tar tid å lære seg norsk så godt at en både forstår og blir forstått på en ordentlig måte. Misforståelser oppstår og medfører stress og fustrasjonan både for den som skal ha hjelp, og den som skal gi hjelpen. Et slikt utfall er vel ikke ønskelig da det kun er med på å skape uro og dårlige opplevelser for alle involverte.

Opp gjennom årene har det blitt bosatt en del her i kommunen, og det er vel og bra.  Når kommunen bosetter folk følger det med en ressurs fra staten, i 5 år. Størst det første året, for så å minke hvert år, til det altså ikje er mere. Kan kommunedirektøren forteller hvor mange kommunen har bosatt fram til i dag, og hvor mange av de som har vært her mere en 5 år, som klarer seg helt selv uten noen form for tilskudd fra NAV elker kommunen? Dette er av interesse da vi vet at på landsbasis er det kun 19 % som er selvberget etter 5 år, noe som er vesentlig dårlige en i de andre nordiske landene.

Blir betenkt når jeg ser at nesten ingen politikere i kommunestyret stiller spørsmålet angående antallet som skal bosettes, og hvordan dette skal løses med alle utfordringer dette medfører. Som gammel Frper ble jeg vel litt skuffet over at ingen av Frps kommunerepresentanter stilte noen spørsmål under behandlingen av saken.  Det hadde jeg faktisk forventet.

Vi får jo fra kommunens side gang på gang høre at det er knapphet på det meste, og nå skal altså denne knapphetn deles på flere.

Ser også at det kan føre med seg positive ting for kommunen,  som økt boligbygging, kanskje fortgang i å bygge ny barnehage,økt sysselsetting og økt skatteinntekter,  men dette er: KAN føre til. Vi må i første omgang se på det vi vet det fører til, å da blir vel ikke avgjørelsen om antallet kommunen skulle tatt imot så vanskelig. Av erfaring vet en jo at etter en tid blir snakk om familiegjenforening. Om Verdal tar imot halvparten av det som er forespurt, blir jo summen høyere når familiegjenforeningen er kommet på plass. Dette skulle vel også vært med i betraktningen når antallet blir fastsatt.

Noen vil sikkert kalle meg rasist og mene jeg har en fremmedfrykt. Ja, noen må da få lov til å mene det, og ikke være enig med meg, men jeg er virkelig bekymret for bygda vår. Har kommunen ressurser,  som mennesker å sette inn, penger, boliger osv til å imøtekomme de behovene de menneskene som kommer hit har, og at det ikke skal gå utover våre egne som trenger hjelp fra kommunen.  Ingen er hjulpen med at alle får litt, men ingen får nok.

En bekymret verdaling.

Monika Johnsen