Hvordan vil den framtidige situasjonen for den enkelte eleven i Verdalsskolen bli hvis dagens økonomiske plan gjennomføres fullt ut? I disse dager er det ingen tvil om at økonomi, nedbemanning og skolestruktur opptar de fleste som jobber i skole/SFO. Det etterspørres omfanget av nedbemanning og konsekvenser for arbeidstakerne – hva med alle konsekvensene dette vil få for alle elevene vi har i Verdalsskolen? Det kan se ut som at alle oppgaver skal løses innenfor lærernorm, som er en minimumsnorm. Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Verdal, Christian Floan Aalberg, nevner i sitt leserinnlegg at det i økonomiplanen skrives at «Verdal kommunes barnehage- og skoletilbud skal fortsatt ha en god kvalitet, som bidrar til trygghet og utvikling på barnas premisser». Hvordan mener Verdal kommune at vi som lærere i grunnskolen skal opprettholde like god kvalitet og ivareta alle barnas behov som befinner seg i ett og samme klasserom til enhver tid? Vi har lovpålagte oppgaver som Tidlig innsats (ekstra innsats på 1.-4.årstrinn for elever som står i fare for å bli hengende etter), spesialundervisning, leksehjelp, og i tillegg tilpasset opplæring for den enkelte elev. Hvis økonomiplanen blir gjennomført vil det i praksis bety at for en elev på småtrinn vil det være én lærer på 15 elever, på mellomtrinnet vil det si én lærer på 20 elever, uten ekstra ressurser for alle de eventuelle enkeltvedtakene som befinner seg i den gruppen. Alle lovpålagte oppgaver skal da den vedkommende læreren løse på gruppenivå. Når det da i tillegg fjernes fagarbeidere som tidligere var på enkeltelever vil dette igjen gå utover alle elevene i gruppa.

Det blir nevnt i leserinnlegget fra Aalberg at antallet BUP-brukere har økt og antallet saker hos PPT har økt, samt mer komplekse saker hos barnevernet. I et klasserom vil det til enhver tid være enkeltelever som har vedtak om bl.a. spesialundervisning, men det er også en stor andel elever som har ulike, sammensatte utfordringer som atferd og/eller psykiske vansker. Det er disse elevene som i størst grad krever en voksen 1:1, men hva da med de andre elevene som sitter igjen i klasserommet? Det finnes mange elever med enkeltvedtak som skal følge undervisningen ordinært i klasserommet, men hvordan kan vi da sørge for at de til enhver tid får det de har krav på når ressursene forsvinner? Vil vi kunne gi den enkelte elev tilrettelagt og tilpasset opplæring av god nok kvalitet, slik politikerne så fint skriver at det skal være? I lys av dette mener vi på Stiklestad skole at det blir svært krevende, om ikke umulig, å innfri, og gi, alle elevene den opplæringen og omsorgen av den kvaliteten de har rett på.

Hvis vi spoler ca. 2 år og 9 måneder tilbake i tid ble hele landet og skolehverdagen snudd opp ned. Vi ble nødt til å legge til rette for hver enkelt elev med hjemmeskole, og det ble opprettet et tilbud om åpen SFO for de mest sårbare elevene våre. Hva med de sårbare elevene i dag? Det er uten tvil de som blir hardest rammet oppi det her. En pågående lærerstreik nå i sommer/høst ble avblåst ved tvungen lønnsnemnd, og de sårbare elevene i skolen ble brukt som et argument – men hvorfor har ikke de sårbare elevene noe å si i denne situasjonen? Mener dere politikere at det ikke har noe å si for disse elevene hvilket tilbud de har? Er barna kun sårbare når de er hjemme, og ikke når de er på skolen? Vi blir ikke i stand til å gi dem et like godt tilbud lengre. Vi kommer til å strekke oss så godt vi kan for å ivareta deres behov, men konsekvensene av nedbemanninger av voksne i skolen betyr i praksis at alle elevene kommer til å få en mye mer sårbar skolehverdag.

Når vi treffer elever igjen etter endt skolegang ønsker vi å se at de er gagns mennesker og fungerer godt i samfunnet, og vi ønsker da at dere politikere gir oss muligheten til å gjøre den jobben som skal til for at alle barna faktisk får den muligheten, til å mestre livet. Det er mye snakk om psykisk helse blant barn og unge, og hvordan vi da skal få ivaretatt elevens trivsel, trygghet og deres psykiske helse (det å være til stede som samtalepartner, motivator, veilede ved konflikter, være en lyttende voksen, forebygge mobbing) når rammene rundt oss blir skrapt til bunnen kommer til å bli en svært krevende jobb. Vi stiller oss meget undrende til at noen som vedtar dette i det hele tatt har noen innsikt i hvordan en skoledag for en 6-åring, eller en 12-åring, faktisk er. Hvilket tilbud og hvilken skole ønsker vi for barna som vokser opp i kommunen vår, som da på barnas premisser gir trygghet og utvikling av god kvalitet? Vi stiller ikke spørsmål uten grunn – og oppfordrer ordføreren og politikerne til å svare på disse spørsmålene før en så drastisk handling i Verdalsskolen blir en realitet.

På vegne av morgendagens helter.

Medlemmene i Utdanningsforbundet ved Stiklestad skole, representert av tillitsvalgt Grete Laksholm