Om noen skulle føle seg krenket av innlegget: Det driter jeg i – for nå er jeg sint! På Nortura, som dropper planene om å bygge et kyllingslakteri i Trøndelag, tenker du? Nei da. Nortura er bare en bedrift som skal forsvare sine investeringer og sørge for lønnsomhet til eierne. De har ikke ansvar for bygdas ve og vel. Det er det staten med dets politikere som har.

Nortura vil ikke satse i Inderøy allikevel. Til dere som er overrasket: Slapp av, dette er resultatet av bevisst strukturrasjonalisering utført med stødig kurs av politikere fra ALLE partier siden 1950. Inderøy følger nå etter de mange distriktene der antall bønder har minket drastisk, med de følger det har fått for skoler, butikker og arbeidsplasser. Stopper det her? Neppe. Jorda blir på færre hender, og med det behov for mer effektivisering og sentralisering.

At Nortura blir utskjelt er kanskje å forvente, men at politikere plasserer ansvaret kun hos Nortura er frekt. Det skjer samtidig som at regjeringen forsvarer årets landbruksoppgjør til tross for ren videreføring av 70 års sentraliseringspolitikk og strukturrasjonalisering. Ifølge årets avtale skal min. 450 gårder bort i år og min. 400 neste år, kanskje flere. Norges Bondelag står nå lagelig for hugg, og slenger seg derfor kjapt med i kritikken av Nortura uten så mye som å våge å se seg i speilet.

To beskrivende eksempler fra min egen kommune, Inderøy: En mindre gård søker fradeling av kårhuset, slik at tidligere drivere kan bo der, og nye unge krefter kan drifte gården videre. Med begrunnelse fra kommunen om at kårhuset ligger for nært avlingsvei, sier flertallet i politikken nei, dessverre. Kommunen er derimot positiv til å fraskille jorda, for at den selges etterpå. Da styrkes grunnlaget for den aktive bonden, altså bonden som kjøper. Nå spiller ikke avlingsveien noen rolle. Med ja fra politikerne blir gården historie, og to bruk blir til ett. I en annen sak om å selge 100 mål dyrkajord, sier politikken nei, heldigvis, da dette er et drivverdig bruk. Hvis vedtaket påklages, og Statsforvalteren overkjører politikken, så vil to bruk bli til ett her også. I så fall helt i tråd med sentraliseringspolitikken. Hvilke bruk blir de neste? 200 mål? 400 mål? Slike saker finnes over hele landet. Lokale myndigheter utøver statens instruks om at jord skal fordeles til mer drivverdige gårder. Og hver gang lokalpolitikere bifaller slakting/oppdeling av gårder, så bidrar de til sentraliseringen. Det skjer akkurat passelig sakte til at ingen utenfor næringen ser det!

Tilbake står færre bønder, som har fulgt statens spilleregler. De har mer jord, mer gjeld, fortsatt lav lønnsomhet og med et dystert spørsmål: Hvem spiser hvem i neste runde? Slik henger det altså sammen. Når blir det ulønnsomt for Tine-produksjon på Verdal, og det som er igjen av Nortura på Steinkjer, og ev andre aktører i næringa? Vi er i oppstandelse over kylling nå, men når skjer det samme med egg, kjøtt og melk? Tror dere politikerne da kommer til å ta sitt ansvar om feilslått politikk? Neppe. De kommer til å være like overraska da som nå, på alle politiske nivå. Da vil det fremdeles være lett å skylde på Nortura, Tine eller andre aktører.

Bondeopprøret fikk satt dagens feilslåtte landbrukskurs på dagsorden, men nå trenger vi et folkeopprør. Et folkeopprør så stort at politikere i alle partier MÅ lytte – lytte til et folk som vil ha norsk mat, levende distrikter, bærekraftige gårder og landbruk i hele landet.

Drit i festtalene, og forhold deg til virkeligheten i ditt eget liv!

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.