Denne uka ble det presentert en ny bygdebok i Verdal. To bind med historier og oversikter fra Raset og Leirådalen. To svære «høl», som egentlig er den fineste grenda i Verdal, ifølge forfatterne Odd Musum og Knut Einar Steinsli.
–Det er egentlig to svære «høl» vi har skrevet om, men dette er den fineste grenda i Verdal
Vi satt og pratet om dette arbeidet da jeg traff min faste gjeng på fredagskafeen denne uka. Verdal må da være den kommunen i landet som gir ut flest bygdebøker. Ja, når vi vet at nordmenn er et bokelskende folk så er vi kanskje verdensmestere. Utgivelsene kommer ikke hvert år. Men, i de siste årene har det vært nesten årvisst at det kommer nye publikasjoner. Solide bøker godt innbundet. De varer lenge og tar seg godt ut i bokhylla. Bøkene inneholder historier og informasjoner av stor verdig og glede for lokalsamfunnet.
Bokserien Verdalsboka kom ut for første gang i 1930. Dette, som er fellesbetegnelsen på bygde- og historiebøkene, er en uvurderlig samling av fortellinger som omhandler folk og levd liv i dalføret. De mer enn 1400 sidene med lokalhistorie som ble presentert denne uka føyer seg inn i rekken. Det er vel passert 20 ulike bøker nå. Den svært så aktive bygdeboknemnda i Verdal kan fortelle at flere bøker er på veg. De neste årene kan vi vente bøker om Vuku, Øra, Ørmelen og Sjøbygda/Trones.
Dugnadsinnsats. Odd Musum, utflyttet leirådaling som er bosatt på Heimdal, har vært engasjert i bygdeboka om Leirådalen i tolv år. De siste fire årene har også gammelordføreren Knut Einar Steinsli sluttet seg til for å skrive om Raset. I avisa er de avbildet med hver sin blomsterbukett. Den er i alle fall ærlig fortjent.
Stor innsats for å samle historien i Verdal i bok
For det er ikke den gode betalingen som lokker forfatterne av bygdebøker. Drivkraften er nok mer en sterk interesse og en kunnskapstørste, og et ønske om å yte en innsats for fellesskapet. Slikt arbeid er en stor dugnadsinnsats. Og de som tar del tør vel knapt telle timer.
Også Verdal kommune fortjener ros for sitt bidrag til Verdalsboka. Slik jeg har forstått det tar kommunen kostnadene som følger med produksjonen, mot at de får inntektene fra salget av bøkene. Det er nok ikke et overskuddsprosjekt. Det er heller et eksempel på at verdien av å få samlet lokalhistorien mellom to solide penger ikke bare kan måles i kroner og øre.