I offentlig sammenheng benyttes ofte begrepet lavterskeltilbud. Dette er et ord som det er lett å misforstå. Det høres litt mindreverdig ut. Men skinnet bedrar. Den kommune, for eksempel, som lykkes med å få på plass mange og gode lavterskeltilbud, har de beste forutsetninger for å få mer fornøyde innbyggere. Både i Levanger og Verdal har vi mange eksempler på dette. Framover vil vi kunne oppleve at fornøyde brukere av mange ulike lavterskeltilbud betyr mindre utgifter på mer ressurskrevende områder.

Bare for å ha sagt det; Vi har også eksempler på det motsatte, at fraværet av et lavterskeltilbud innebærer stor risiko for økt bruk av mer kostbare tjenester. Dagsverket i Levanger kjenner vi godt. Et typisk lavterskeltilbud med fornøyde brukere og et publikum som applauderte det. Og ditto fare for økte kostnader på andre budsjettposter da tilbudet forsvant.

Folkehelse. Også begrepet folkehelse er et typisk «kommunalt» ord som blir undervurdert og som det kan være vanskelig å forstå innholdet i. Satsinga har åpenbart et stort potensial. Hvis man er i stand til å legge innhold i begrepet snakker vi om et columbi egg som både gir helsemessig og økonomisk gevinst, og i tillegg gir fornøyde brukere som snakker fint om kommunen sin. Trimtrappa i Staupshaugen i Levanger er blant de beste eksempler på dette, for ikke å snakke om den store «Ti på topp»-aktiviteten som vi ser i begge kommuner.

Jeg synes det skjer spennende ting på folkehelsearbeidet i våre to kommuner. De som arbeider med dette er også flinke til å kommunisere det de holder på med og hva de ønsker å oppnå. På samme måte som for ulike lavterskeltilbud, er dette et område der mye fortsatt er ugjort, og hvor en kan hente ut veldig gode resultater om ting fortsatt blir gjort på den rette måten.

Politisk satsing. Vi har dyktige ansatte som gjør mye bra. Det jeg kunne ønsket meg i større grad er lokalpolitikere som går inn i disse «små tingene» med større engasjement og entusiasme. Her er det mye bra som kan utvikles, og det kan skje i et godt samspill med ivrige støttespillere, både privatpersoner og fra frivilligheten.

Ordet «lavterskepolitiker» klinger nok ikke like godt som det å være «helsepolitiker». Men jobben som skal gjøres blir ikke mindre viktig av den grunn! Tar noen utfordringen?

(Lederkommentar i Innherred 29. desember 2016)