Priskrise – strømpriser – rentehevinger – økning i eiendomsskatt og kommunale avgifter er faktorer som er med på å gjøre livene mye vanskeligere for barna og familiene som er blant «lavinntektsfamiliene i Levanger».

I løpet av våren 2022 endret mye seg for mange familier – 28 % svarer at de har fått noe dårligere økonomi og 5 % svarer at de har fått mye dårligere økonomi. De som har fått dårligere råd har redusert på forbruket sitt av mat, de har begrenset bilbruken sin, de har mindre sosial omgang, de dropper ferien og de låner penger for å klare seg. Og 25 % svarer at det er problematisk å betale renter og avdrag på lån – alle disse tallene er fra Forbruksforskningsinstituttet (SIFO). Med priskrisa, økte strømpriser, rentehevingene, økningen i eiendomsskatt og kommunale avgifter denne høsten vil det bli enda flere som blir blant «lavinntektsfamiliene». Kanskje skal vi si det som det er, det blir stadig flere fattige i Norge og antallet vil vokse – om det ikke blir gjort noe.

Rødt Levanger sin 2. kandidat til kommunevalget i 2023, Silje-Marie Steindal, skriver om fattigdommen og konsekvensene av livet på fattigdomsgrensa i et innlegg på Facebook. Hun sier: «Så kjære politikere, hør når vi sier at NOE må bedres. Ikke la våre unger arve fattigdom og oppleve utenforskap fordi foreldrene har det trangt! Ikke la de som har minst ende opp med dårligere helse fordi de må spare på strømmen og kutte ut måltider. De med minst har det vanskelig nok!»

Over 110 000 barn og ungdommer vokser opp i fattigdom i Norge – de har det vanskelig nå! Samtidig forsvinner 23 milliarder hvert år til skatteparadis. Milliardærene står i kø for å levere flyttemelding til Sveits. Det er ikke milliardærene som har det vanskeligst i Norge i dag. Jeg innrømmer at jeg ikke feller en tåre for laksebaronene som sutrer og klager fordi de må bidra mer til fellesskapet, men tårene kom da jeg så de tøffe og modige damene som sto fram i Debatten med Fredrik Solvang og fortalte hvordan det var å sitte «nederst ved bordet». I en debatt der de ansvarlig for bordplasseringen: Politikerne i SP, Arbeiderpartiet og Høyre ikke turte eller ville stille opp.

Marte Lønvik Bjørnsund er daglig leder i Matsentralen Trøndelag. De har opplevd en storm av henvendelser i høst fra folk som trenger mathjelp. Foto: Privat

Innherred og andre media har nå i november skrevet om Matsentralen i Levanger og hvor mange som benytter seg av den. Avisa skriver at før var det 30 besøkende som trengte tilbudet, men nå er det 80/90 som trenger hjelp (Innherred den 20.11.22). Eksemplene på at fattigdommen brer seg er mange. Andelen barn og unge som vokser opp i fattigdom øker år for år – den fattigdommen som vi ser i dag er et resultat av politiske valg.

Fordi fattigdommen er et resultat av politiske valg, kan vi gjøre noe med det. De politiske beslutningene som har ført til at andelen barn som lever i fattigdom i Norge har økt fra 3,3 % i 1999 til nesten 12 % i 2021 – kan gjøres om. De som sitter «nederst ved bordet» er mer enn de fleste av oss avhengig av en sterk velferdsstat og et sosialt sikkerhetsnett. En velferdsstat som over tid er bygget ned, samtidig som den private rikdommen har fått vokse fritt og nye milliardærer er skapt.

Vi som tjener langt over grensa til «lavinntekt» har ingen anelse for hva det betyr.

Før priskrisa, før økte strømpriser, før rentehevingene og foreslåtte økninger i eiendomsskatt og kommunale avgifter så var grensa for å komme inn under definisjonen «lavinntekt» i Norge på 237.600,- om du var enslig, har du ett barn var grensa på 308.800,- etter skatt. I 2021 var det over 500 000 som levde med lavinntekt i Norge – 500 000 som trenger en sterk velferdsstat.

Vi som tjener langt over grensa til «lavinntekt» har ingen anelse for hva det betyr. Vi kan lese Silje sitt innlegg på Facebook og prøve å forstå litt. Det vi kan gjøre er å bidra til at politikerne som vi velger tar valg som er med på å redusere antallet barn og unge som lever i fattigdom. Vi kan si ifra i de organisasjonene der vi er medlem, i fagforeningene våre og ulike politiske parti. Det er til slutt de valgene som gjøres på Stortinget og i Kommunestyrene som kan være med på å snu denne utviklingen. Stortingspolitikerne kan gjør noe nå ved behandlingen av Statsbudsjettet og kommunepolitikerne i Levanger kan gjøre noe nå ved behandlingen av kommunebudsjettet.

Vi i Rødt Levanger vil snu denne utviklingen, vi vil fremme en politikk der målet er færre barn, unge og familier som lever i fattigdom. Derfor stiller vi til valg i Levanger – og: vi vil ta i bruk de virkemidlene som ligger til kommunestyret, slik at vi kan skjerme de som har minst fra økninger i eiendomsskatt og kommunale avgifter.

Vi vil også sammen med alle andre gode krefter jobbe for å skape flere åpne og gratis tilbud til barn og unge som vokser opp i Levanger – der barn og unge kan møtes uten at lommeboka til foreldrene setter grenser for deltagelsen. Jeg håper at mange vil stemme på en politikk og et parti som har som mål å få slutt på fattigdommen og som vil bidra til at Levanger blir triveligst i Trøndelag – for alle innbyggerne sine.

Lars Einar Karlsen

1. kandidat Rødt Levanger