Det hender jeg ser at noen raljerer over miljøvern i enkelte innlegg.  Mottoet er ofte «vi må da få gjøre som vi vil», «dette er jo bare moro», «den moderne verden er avhengig av dette». Problemet er at noe som er bra for en ting kan være skadelig for alle andre.

Miljøvern er feil ord, det dekker ikke hva det faktisk er. Det burde heller blitt kalt menneskevern.

For å ta et velkjent eksempel. Fram til slutten av 90-tallet gikk de aller fleste biler på blybensin. Teraetylbly ble tilsatt bensinen for å hindre motorbank. Det var jo veldig nyttig. Likevel kan det påståes at den personen som har tatt livet flest personer på jorda er oppfinneren av tetraetylbly. Ikke bare er problemet akutt blyforgiftning, som gjør folk svært syke fra forskjellige organsystemer særlig nervesystemet. Lav eksponering for bly øker risikoen for en lang rekke sykdommer, ikke minst kardiovaskulær sykdom. Eksponering for bly er ekstremt skadelig for nervesystemet. Selv lave nivåer hos barn gir redusert IQ, læringsvansker og antisosial atferd. Ekstremt sjokkerende er det å finne ut at voldsnivået og blynivået i en befolkning er godt korrelert.

Bly fra blybensin er nå spredt over hele verden. Det er nesten umulig å finne steder på jordkloden der vi ikke måler bly mange ganger over naturlig nivå. Vi har ihvertfall 100-1000 ganger mer bly i skjelettet vårt enn våre forfedre. Særlig mennesker født på 50-tallet og ut 80-tallet er blitt veldig utsatt.

Fortsatt  er bly i miljøet et problem. Vi sier miljøet, men vi mennesker er jo en del av miljøet. I en UNICEF -rapport i 2020 beregnet man seg fram til at 800 millioner barn har et blynivå over 5 micg/dl. Det høres kanskje lite ut, men nedre grense for skade finnes ikke. Det kan nevnes at de som spiser viltkjøtt har et noe høyere blynivå enn andre. Utslippskilder i dag er blant annet blybatterier og kuler med bly.

Ekstremt giftig. Denne historien er interessant fordi man visste godt at bly var ekstremt giftig den gangen de valgte å tilsette bly til bensin. Giftighet av bly hadde jo vært kjent i flere hundre år. Han som utviklet tetraetylbly ble selv syk av blyforgiftning og hold seg langt unna sitt eget produkt hvis han ikke måtte i forbindelse med salgsfremstøt. Likevel hadde industrien en lang rekke argumenter for at man likevel måtte bruke bly. Hvor mye kan litt skade? Jeg tror ikke noen egentlig regnet på alle utslipp over tid. Samtidig la man rette til for økt bruk med økt infrastruktur for bil. Det fantes andre løsninger for motorbank, men disse løsningene var ikke så profitable. Man måtte jo lage noe som var enkelt å tjene penger på. Dette illustrerer et problem i dag også. Hvordan skal man få priset inn skade man gjør hos andre? På verdensbasis ble bensin med tetraetylbly sannsynligvis solgt siste gang i 2021. Et av de siste firmaene som laget tetraetylbly ble dømt i 2010 for korrupsjon. De hadde bestukket land for å fortsatt få lov til å selge tetraetylbly. Dette store firmaet eksisterer fortsatt og har vel aldri egentlig betalt for sine skader. Når hadde vi stoppet med bly hvis industrien selv hadde fått lov til å bestemme? Aldri? Jeg ser med bekymring på at fagfolk og organisasjoner som klarer å tenke mer enn en generasjon sjelden blir hørt.

Man kan også diskutere hvor mye ansvar hver enkelt av oss har. I Norge ble jo bensinen tilsatt tetraetylbly solgt som BLYbensin, slik at i Norge var det jo absolutt ikke holdt skjult hva bensinen inneholdt. Tenkte vi virkelig ikke på hva vi drev med? Hvilket ansvar har hver enkelt av oss med sitt forbruk? Hvilket ansvar har industrien selv? Kan myndigheter gi tillatelse til at noen får lov til å forurense annens manns eiendom? Hvilken myndighet har det offentlige til å gi noen tillatelse til å skade barns helse og muligheter for liv?

Utslipp av metaller har gått mye ned de siste årene, men vi forurenser fortsatt med feks de giftige metallene cadmium, arsen og kvikksølv. Utslippene av cadmium kommer fra vanlig aktivitet som forbrenning av fossilt drivstoff og fiskeoppdrett. Kvikksølv har vi først og fremst fått av forbrenning med kull. Utslippene av kvikksølv går ned, men utslippene er fortsatt på over 200kg per år bare fra Norge. Det er så mye kvikksølv i miljøet at helsemyndighetene sier at man sjelden bør spise stor ferskvannsfisk og barn under fem år aldri bør spise selvfanget ferskvannsfisk.

Jeg tror man hadde (og har) en holdning om at jorda er uendelig stor. Jeg husker fra min barndom at min far og jeg tømte et eller annet giftig ut i bekken. Jeg reagerte på dette, men fikk vite av min far ingeniøren at «the solution to pollution is dillution». Dette var jo selvsagt gjengs holdning. Jeg husker jeg selv som barn tenkte en del på dette. Hva hvis alle gjør slik? Hva hvis alle forsetter å gjøre slik over lengre tid? Jeg tror ikke man tenker etter i dag heller. Uansett hvilket gode vi bruker. Er dette noe som kan fortsette over lengre tid? Hva hvis alle gjør slik? Vi vil vel at samfunnet skal fortsette? Den konservative tenkeren Edmund Burke beskrev samfunnet som en kontrakt over generasjoner. «The contract of eternal society». Tenker vi på kontrakten vi har over generasjonene?

Robert Pedersen er lege og bor i Levanger. Han skriver her som privatperson.