Å være sykepleier i starten av forrige århundre bød på utfordringer vi knapt har fantasi til å se for oss. Helt fra starten i 1912 var den viktigste kampsaken til Norsk Sykepleierforbund (NSF) å få lovfestet enhetlig treårig utdanning. Den skulle sikre hele landet sykepleiere med kompetanse til å møte datidens behov. På tross av stor motstand ble lov om treårig sykepleierutdanning vedtatt i 1948. Både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten møter sykepleiere i dag en annen virkelighet med helt andre utfordringer og krav. Sykepleiere i kommunene må oftere enn før ta raske avgjørelser i akutte situasjoner. De må også sikre god og effektiv behandling i sykehjem, omsorgsboliger og pasienters hjem slik at ikke sykehuskapasiteten blir sprengt. Pandemien viste hvilken betydning sykepleierne har, og i spesialisthelsetjenesten ble intensivsykepleiernes kompetanse særlig synliggjort. Det er derfor et paradoks at sykepleierutdanning fortsatt er på kun tre år, snart 75 år etter at dette ble kjempet fram av NSF før, under og rett etter siste verdenskrig. Spesialisering i intensivsykepleie krever minst halvannet års videreutdanning etter bachelorgrad. Tilsvarende spesialiseringer finnes innen anestesi, barn, eldre, helsesykepleie, jordmor, kreft, operasjon og psykisk helse, for å nevne noen. Spesialiseringene har vokst fram som resultat av et mer komplekst og spesialisert helsevesen, men dagens spesialiseringer har ulik lengde og kvalitet, selv om utviklingen går i retning av masterløp.

Mangel på sykepleiere i dag og i årene framover bør bekymre oss alle. Ikke minst er det bekymringsfullt at en stor del av sykepleierne forsvinner over i andre yrker etter kort tid. Både å få folk til å bli sykepleiere og å beholde de sykepleiere vi har er en stor utfordring. Søkningen til bachelorutdanning i sykepleie er fortsatt stor, men av nyutdannede sykepleiere er det ca. én av ti som ikke jobber i yrket. Etter ti år har én av fem forlatt helsetjenesten. Nyutdannede sykepleiere har gjennomgående et stort engasjement for faget, og etterspør blant annet gode fagmiljø med utviklingsmuligheter og anerkjennelse av profesjonalitet, men blir møtt av en virkelighet med høyt arbeidspress, stort ansvar og et kompetansegap mellom det de har lært i utdanningen og det som forventes i yrket. Tall fra NAV sier at det mangler 5 900 sykepleiere og 700 spesialsykepleiere, og Adresseavisen hevdet 15. september på lederplass at bemanningskrisen langt på vei kan løses hvis ansatte står ett år lengre i arbeid. Samtidig vet vi at mange sykepleiere arbeider ufrivillig deltid, og også spesialsykepleiere opplever å bli tilbudt deltidsstilling etter endt spesialisering – det er neppe god samfunnsøkonomi.

Frafallsstatistikken etter endt utdanning skiller ikke mellom sykepleiere og spesialsykepleiere, trolig på grunn av de tidligere nevnte forskjellene i spesialutdanningenes lengde og kvalitet. Vår erfaring er imidlertid at sykepleiere med spesialisering er mer stabile både fordi de i større grad forblir i yrket, og fordi de arbeider lengre før de går av med pensjon. Dessuten viser forskning at kompetanseheving og faglig spesialisering gir selvstendige og faglig trygge sykepleiere, noe som i sin tur gir stabile sykepleiere som kan bidra til å utvikle sykepleiefaget videre ut fra helsevesenets og samfunnets behov. Høyere sykepleierkompetanse bidrar til bedre behandling, mer fornøyde pasienter og færre pasientskader. En femårig spesialisering på masternivå er ikke gratis. Men frafall fra yrket har også en kostnad, både for samfunnet og for den enkelte. NSF har som ett av sine mål å heve kvaliteten i utdanningen med bakgrunn i endringene i helsetjenesten: «Sykepleierutdanningen må gjenspeile utviklingen i praksisfeltet». Kommunenes sentralforbund viser til at flere av utdanningsinstitusjonene oppgir at de jobber med å forberede studentene på framtidige rolle i et arbeidsliv i stadig endring. Men er det mulig å få til på tre år?

Ved utdanning av lærere har en for lengst tatt konsekvensen av at fagspesifikk kompetanseøkning er nødvendig, og innenfor barnevern ser en samme utvikling. Vi kan ikke se at en tilsvarende spesialisering er mindre nødvendig i en stadig mer spesialisert og kompleks helsetjeneste.

Helsepersonellkommisjonen, nedsatt av statsråd Ingvild Kjerkol for en tid tilbake, skal ifølge mandatet etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenestene, også på lang sikt. Kommisjonen skal overlevere resultatet av sitt arbeid i 2023. Samme år er det 75 år siden treårig sykepleierutdanning ble lovfestet. Dagens helsevesen er fundamentalt forskjellig fra etterkrigstidens. Det hjelper verken å klappe for sykepleierne eller opprette stadig flere studieplasser når et betydelig antall sykepleiere aldri jobber som det eller slutter etter kort tid. Nettopp derfor mener vi et kompetanseløft i form av en femårig utdanning med spesialisering underveis kan være svar på en av de største utfordringene i norsk helsevesen. NSF utfordres til å gjøre dette til viktigste kampsak i dette århundret.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!