Vi har fulgt vår kjære pappa og ektemann over på de evige jaktmarker. Han hadde Alzheimer og ALS.
Underveis har vi fått kjenne på vårt lands og vår hjemkommune Levangers fantastiske velferdsgoder og -tjenester.
Det skrives OG snakkes såå mye om elendigheta! Om eldreomsorgen. Om sykehusene. Om Staup. Om pleierne. Om lederne. Om politikerne.
Men vi vil løfte opp og snakke varmt om dere alle! Han fikk særdeles godt stell under hele sykeperioden. Av hjemmesykepleien på Skogn. Av fysioterapeuter, ergoterapeuter og koordinator. Av helse-personell på sykehuset Levanger og Staup helsehus. På sykehuset var det midt i ferietid og mange vikarer. Og mange som ikke hadde så mye erfaring med ALS.
Der tok de allikevel veldig godt vare på både pasient og oss besøkende. Vi fikk komme og gå som vi ville.
Så kom den siste tiden mot slutten, -med to ukers opphold på palliativ avdeling v/Staup. De siste fire døgn «bodde» vi der alle fire. Mens andre familiemedlemmer kom og gikk som de ville de også. Og her er det også både «engler» og gode fagfolk med personlig egnethet ansatt. Vi er helt overveldet over all omsorgen og den faglige tyngden, -som er så viktig i en slik vanskelig og sårbar fase i livet.
Vi håper og tror at erfaringer som er gjort og kunnskap som er erverva brukes til det beste framover.
Til utvikling og kompetanseheving av helsepersonell for alle syke og deres pårørende. Uavhengig av diagnoser og sykdomsplager.
TUUSEN takk til alle i helse-Norge. Dere gjør en uvurderlig og heroisk innsats.
Ida, Åse-Rakel, Merete og Mertha Bøhn