Helseplattformen er under kryssild, fra media og helsepersonell.

Sjefredaktør Espen Leirset i avisa Innherred skriver at «(…)Vi aner konturene av et nytt, klassisk skandaleprosjekt i offentlig regi(…)».Det gjør også Monica Engstrøm, spesialist i bryst- og endokrinkirurg og overlege ved Kirurgisk klinikk, St. Olavs hospital i Tidsskrift for Den norske legeforening. Bergstrøm skriver videre at man hadde et velfungerende journalsystem med Doculive.

Så sier styreleder Helge Garåsen i NRK Midtnytt mandag 16. januar 2023 at det vil gå seg til, at ting vil bli mye bedre enn før med Helseplattformen.

Hva skal vi pasienter tro? For her har makt og erfaring skilt lag. Jeg eg synes det er grunn til å peke på at det heller ikke før var alt rosenrødt. I min journal fra Psykiatrisk klinikk i Levanger ble det for eksempel i 1992, skrevet at jeg hadde begynnende hjerneatrofi, altså hjernesvinn i et tidlig stadium. Og det uten støtte i noen empiri, som en CT-scan.

Jeg ble selvsagt vettaskremt. For dersom det var riktig, hadde jeg knapt kunnet tørke meg i baken i dag. Det ble imidlertid tatt en ny CT av meg i 2015, den viste normale ventrikler og ingen degenerative forandringer. Men å bli diagnostisert med hjerneatrofi, kan ha noen svært udelikate konsekvenser for den enkelte pasient. For eksempel at man blir umyndiggjort. Amerikanske Susannah Cahalan skriver i boken, Brain on Fire, om da hun hun selv fikk autoimmun encefalitt, altså en betennelsestilstand i hjernen forårsaket av kroppens immunforsvar og kom til å oppvise en rekke symptomer på alvorlig psykisk sykdom, altså det som på folkemunne er kalt sinnssykdom. Dersom Susannah Cahalan ikke hadde møtt et kompetent i tide, kunne godeste Susannah Cahalan endt som psykiatrisk grønnsak på pleieinstitusjon, slik en av hennes medpasienter erfarte. Derfor kunne Cahalan like gjerne ha valgt å kalle også den første boken sin The Great Pretender, slik hun gjorde med bok nummer 2, fordi vi her snakker om en sykdom som etterlater inntrykk av å være noe helt annet enn det den er.

Altså, når det er feil i legejournalen, navet i helsehjulet, det som bygger tillit mellom behandler og pasient, kan det føre til fatale beslutninger i det videre pasientforløpet.

Det er også viktig å understreke at diagnoser også bør få en-best før-dato, som med melken du har i kjøleskapet. Men det gjør man ikke alltid med psykiatriske diagnoser.

Jeg håper derfor redaktør Leirset og Engstrøm tar feil, og at vi kan få et journalsystem som er bedre enn det forrige. Jeg håper også at all viraken rundt helseplattformen vil øke bevisstheten hos den enkelte journalskriver om at det han skriver skal være kunnskapsdrevet, ikke bare ren gjetning, som jeg har flere eksempler på i min sykejournal.

Men det vil kreve mye, ikke bare av pasienten, men også av den enkelte journalskriver.

Terje Carlsen