Viser til artikkelen, «Veldig naturlig lokasjon», i Trønder-Avisa lørdag 7. januar som omhandler videre utbygging av Fiborgtangen, med konsekvenser for Hotranvassdraget.

Levanger jeger- og fiskerlag, Fiskergruppa, er svært betenkt på planene om ytterligere å fylle ut deltaet for Hotranelva, med tanke på de konsekvenser det har for sjøørreten i dette viktige vassdraget.

Så vidt vi vet er det ikke gjort noen konsekvensutredning/miljøutredning for hva en slik næringsvirksomhet vil ha å si for sjøørreten.

Sjøørreten vurderes å være en truet art sammen med villaksen, noe som har ført til at forbudet mot sjøørretfiske i Trondheimsfjorden er utvidet og sjøørreten er fredet i alle elvene i Trondheimsfjorden. Levangerelva ble stengt for fiske i 5 år framover.

Jan G Davidsen, forsker ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet, skriver i Gemini.no, forskningsnytt fra NTNU og SINTEF:

«Sjøørreten er en art som lever i kystnære farvann og i tilknyttede ferskvannssystemer, og den er veldig utsatt for menneskelig aktivitet. Sjøørretbestandene i Norge sliter, og bare 20 prosent er klassifisert til å være i god eller svært god tilstand. Verst står det til på Vestlandet og i Midt-Norge. Når ørreten blir smolt vandrer den ut av elva/bekken og beveger seg ut i havet, vanligvis om våren og blir sjøørret.»

Elveoset, der hvor elva munner i sjøen, er sjøørretens første møte med saltvann. Og mange individer holder seg i elveoset hele perioden de tilbringer i sjøen. Elveoset og dets økologiske vannmiljøtilstand blir svært viktig for sjøørretens videre skjebne. Elveos i Norge er under hardt press (Jan G Davidsen) og nå også elveoset for Hotranelva. Uberørte elveos med god næringstilgang er viktige leveområder for sjøørret. En av grunnene er at sandbunnen i elveos er en yndet boplass for børstemark, som er en av sjøørretens favorittretter.

En annen viktig grunn er at i små vassdrag, som Hotranvassdraget, overvintrer voksen sjøørret i sjøen. På vinters tid er det kaldt i sjøen og sjøørreten har da vansker med å regulere saltbalansen. Da trekker den inn til nære elveområder (estuarier) der den finner brakkvann, da det gir den bedre forhold for saltbalansen. Det gir større vinteroverlevelse for sjøørreten å kunne trekke til slike brakkvannsområder, som elveoset i Hotranvassdraget er.

Norge har gjennom vannforskriften satt seg mål om god økologisk tilstand i alle vassdrag. Det betyr at vannkvaliteten skal være god, men også at vassdraget skal fungere som leveområde for de artene som naturlig hører hjemme. Ved å fylle ut estuariet i Hotranelva, vil en med stor sannsynlighet gjøre det vanskelig å oppnå målene i vannforskriften.

Ved egen observasjon av sjøørretens oppgang i Hotranelva og i samtaler med grunneiere mener vi at deler av Hotranvassdraget i dag er en god oppvekstbekk for sjøørreten og har muligheter til å bli betydelig bedre med målrettede tiltak.

I den forbindelse mener LJFL fiskergruppa at det ikke bør settes i gang videre utfylling av elvedeltaet for Hotranelva før det er blitt foretatt konsekvensutredning/miljøutredning for sjøørretens situasjon.

Levanger jeger- og fiskerlag, Fiksergruppa, har siden 2020 prøvd å få i gang en faglig utredning av levevilkårene for sjøørreten i Hotranvassdraget. Vi har nå fått kontakt med NINA, som vil være med på et omfattende forskningsopplegg i vassdraget, som vil bestå av 1) Kartleggingsfase, 2) Tiltaksplan/Tiltak og 3) Evaluering av tiltakene. Vi vil nå, i samarbeid med NINA og Innherred vannkoordinator, søke om midler fra Miljødirektoratet til et slikt forskningsopplegg.