«Helsepersonell skal ha tilgang til mer brukervennlige digitale løsninger, tilpasset deres arbeidshverdag»
Sitat ovenfor er hentet fra den Nasjonal e-helsestrategien for helse- og omsorgssektoren. Men for helsepersonell i Midt-Norge som skal bruke Helseplattformen så er det svært langt igjen!
For mange år siden besøkte jeg Kameda-sykehuset i Japan. Det var den gang et av verdens beste sykehus på behandling og pleie og de var at av verdens fremste sykehus til å ta i bruk nye digitale journalløsninger. Ofte ble de i pressen omtalt som verdens første papirløse sykehus, selv om de ikke var helt i mål da jeg var der.
Kameda-sykehuset er fortsatt høyt rangert både i Japan og internasjonalt. Et eksempel som viser det er at dersom det skjer noe med den amerikanske presidenten når han er i Asia så er Kameda utpekt som det sykehuset presidenten fortrinnsvis skal fraktes til.
Det som imponerte meg mest under besøket var det direktørene sa om kravene til de nye løsningene:
· Ansatte skal kunne bruke journalsystemet etter 2 timers opplæring! «Jeg vil ikke at det skal være nødvendig med omfattende opplæring eller at det skal stå kompliserte brukermanualer på kontorene», sa en av direktørene som fulgte oss rundt.
· Systemet må designes fra grunnen av slik at det er enkelt å bruke for helsepersonell og pasienter. Hensikten er å forbedre kvaliteten på behandlingen, redusere arbeidsmengden for helsepersonell slik at det blir mer tid til pasientene, og det skal redusere kostnadene.
· Teknologien skal støtte prosessene og datasystemene skal være så intuitive å bruke at selv direktørene kan bruke systemene.
· Dersom disse kravene ikke oppfylles så skal løsningen tilbake til utviklingsavdelingen.
Utviklingsavdelingen hadde de selv innomhus slik at det var god kontakt mellom brukerne og de som utviklet systemet på sykehuset. I dag er journalsystemet fra Kameda kåret til et av de beste og mest brukervennlige i verden og brukes i mange hundre sykehus i flere land i Asia.
Selv direktørene kunne bruke systemet!
Under omvisningen på sykehuset kunne direktørene sette seg ned ved en hvilken som helst avdeling og demonstrere hvordan løsningene fungerte. Mon tro hvor mange av direktørene, lederne eller styremedlemmer i HP eller HMN som kunne gjøre det samme?
Professor Dag Svanæs ved NTNU foreslo for en tid siden i en kronikk i Adresseavisen at styremedlemmene i HMN med helsefaglig bakgrunn burde hospitere ved St Olav og selv prøve systemet. Det er en god ide, men jeg kan ikke se at han fikk noe svar fra HMN på oppfordringen.
HMN sa nei til at NTNU kunne gjennomføre en brukerevaluering av de mest aktuelle leverandørene sine systemer til Helseplattformen. Sannsynligvis mente styrene at en slik evaluering var unødvendig? Men fakta er at HMN valgte et av de systemene som har fått størst kritikk for manglende brukervennlighet både i USA, England, Nederland, Danmark, Finland og nå i Norge.
Epic er bare slik, svarer ansatte i Helseplattformen når de blir spurt om hvorfor Helseplattformen fungerer som den gjør (kilde: Masteroppgave NTNU). Epic sitt brukergrensesnitt og arbeidsflyt er ganske likt på alle sykehus som har kjøpt Epic. Nesten uansett hvor mye ressurser HMN setter inn så kan de bare gjøre marginale forbedringer. Det vil være Epic og de store kundene i USA som bestemmer hvordan løsningen skal fungere. Finland har brukt hundrevis av millioner og flere år på å forbedre systemet, men til prosjektets store overraskelse så ble det ikke noen forbedring for brukerne. Nå vil HMN sette inn hundrevis av HEMIT-ansatte, ekstra leger og it-folk for å «hjelpe» ansatte på St Olav med systemet? Det må jo finnes noen ansatte i HEMIT som har mot nok til å fortelle styret i HMN at dette ikke vil komme til å gå bra?
Det er trist å se at styrene fortsatte mener en del av skylden til den manglende suksessen med Helseplattformen skyldes brukerne. Vedtaket i HMN om å ansette flere leger til å lære opp legene eller bringe dataingeniører inn i klinikkene støtter opp om dette synet. Metoden er prøvd både i USA og i Danmark og Finland uten å gi nevneverdige resultater!
Problemet er ikke helsepersonellet i Midt Norge, problemet er at HMN har valgt et system som passer særdeles dårlig inn i vårt helsevesen! Jeg har sett det i mange tilfeller gjennom et langt liv at personer uten kompetanse og erfaring innen IT som kommer i viktige posisjoner, gjerne vil vise at de er framtidsrettede og positive til teknologi de også! Da går det ofte galt!
Hvorfor skal helsepersonell i Midt Norge tvinges til å bruke et datasystem som det kan ta år å lære seg, som endrer måten det jobbes på i det norske helsevesenet, som har mange feil og som brukerne føler seg utrygge på? Burde ikke systemet gått tilbake til utviklingsavdelingen hos leverandøren istedenfor at det nå virker som om HMN heller vil skifte ut leger og helsepersonell?
Stig Slørdal sa i et intervju at det er en utfordring for det regionale helseforetaket at mange av de ansatte er folk som ikke har mange år igjen i yrkeslivet. Erfaringene og kunnskapen til eldre arbeidstagere burde være svært verdifull for HMN. Et inkluderende arbeidsliv med unge som kan se ting på nye måter og eldre som har erfaring og ser ting i større sammenhenger burde være verdifullt på enhver arbeidsplass.
Det er ikke slik at eldre arbeidstakere har vegring mot teknologi dersom vi gir de teknologier som de mestrer. Teknologi skal være forenklende og effektiviserende og en avlastning for den enkelte. Men HMN gir de ansatte et verktøy som har tusenvis av feil og et dysfunksjonelt brukergrensesnitt som er slik at selv om de trener og trener så er de enda ikke sikre på at de gjør ting riktig.
Brukerundersøkelsene fra Danmark og Finland viser et både yngre og eldre arbeidstakere har problemer med løsninger de ikke er komfortable med. Helsepersonell er opptatt av at de skal gi riktige diagnoser, behandling og pleie og da må vi gi de verktøyene som støtter naturlig opp om arbeidsprosessene.
HMN synes det er blitt utfordrende med ansatte som ikke ønsker løsningen, men jeg tror kanskje mange i Midt Norge nå begynner å synes det er like utfordrende med beslutningstakere som tar avgjørelser som går ut over arbeidshverdagen til helsepersonell, trivsel, pasienter og økonomien i Midt Norge for de neste 20 årene.
Kanskje skulle ledere, direktører og styremedlemmer som er så begeistret for Helseplattformen prøve selv i noen dager hvordan det er å jobbe med systemet?
