Trenger vi 8. mars?

Trenger vi 8.mars er dessverre blitt debatten i etterkant av markeringa. Debatten burde heller ha fokusert på innholdet, og talene fra sterke appellanter fra begge sider av den politiske skalaen. Så bør vi som menn også forsvare 8.mars. Den kampen kvinnene tar er også min kamp.

Jeg er mann ansatt på kontor med en klar overvekt av kvinner, og jeg har en kronisk sykdom som er mye mer typisk for kvinner enn menn. Som tillitsvalgt har jeg en klar overvekt av kvinner som medlemmer. Fremdeles er det slik at lønna er høyere i mannsdominerte yrker, det er fremdeles slik at typiske kvinneuhelseproblemer er både underfinansiert og mindre forska på enn menns uhelse, og det fremdeles slik at typiske vakttillegg, og andre goder er høyere der det jobber menn enn kvinner. Som folkevalgt har vi et kollektivt ansvar for å løfte likelønn og gjøre det mer attraktivt å jobbe i yrker som er kvinnedominert.

Som samfunn er vi helt avhengig av bekvinninga både på barnehagen, skola, og helseinstitusjonen. Ryker dette så rakner samfunnet, og de som vil rammes hardest er oss menn. Så håper jeg den videre debatt vil handle om hva slags type samfunn vi skal ha fremover. Både lokalt og nasjonalt har vi sett nok av saker som viser hvorfor vi også i 2024 skal markere dagen, og da bør vi som mannfolk også stille opp.