Først gikk vi til den nye parken, Sjøparken! Ganske mye forandret, med amfi, solid rekkverk mot sjøen og flere benker å sitte på, - enn da vi var barn!
Videre gikk vi over Sjøgata, til Øverparken, som vi sa den gang, men som fikk navnet Seiersteds Park, for noen år siden. Denne parken var noe mørk, med store trær rundt om og med et flott lite basseng midt i parken. Her kunne vi sitte og prate lenge, men utsikten til Kirkegata var ikke så stor, for buskene skygget litt for. Men det var velstelt og kommunegartnerne holdt hele parken fin og fri for ugress. Her var det for det meste eldre mennesker som satt i skyggen om sommeren.
Nedenfor Øverparken var det et torg, som her i Levanger heter og fikk navnet Torvet, og oppe i bakken mot Kirkegata, ruvet den flotte musikkpaviljongen, hvit, og sto så flott til den hvite Levanger og Skogns Sparebank ved siden av!
Selve plassen på Torvet, ble brukt hele året til forskjellige ting og torv-konene og mennene møtte flittig opp, hele sommeren og høsten med å selge avlinger som, gulerøtter, neper, blomster, poteter, erter-skolmer, tomater, - ja en mengde av jordens produkter. Andre som også hadde noe å selge sto her nedenfor paviljongen, og dette var morsomt og spennende, for oss barna som hadde hele byen som leikeplass og det krydde av unger over alt! Men i dag så vi ikke en eneste person under voksenalder! Mange historier fortelles om hendelser på denne plassen, Torvet!
Nå spaserte vi videre over Håkon den godes gate og kom til naboplassen, Nerparken, med det store, runde blomsterbedet midt i og med benker hele vegen rundt, dette nydelige blomster-«havet» som alle beundret! Her var det fine plener som små barn lekte på og det gikk spaserveger ut til gata i alle retninger. Fra oven, så denne Nerparken ut som et slags spill med plener, veger og denne blomster-prakten i midten! En nyyydelig park hvor det ikke var lov til å sykle, og en park hvor det alltid var noen på «besøk»!
Nå gikk vi videre, over Jernbanegata, og kom til leikeplassen vår! Et eldorado for de som var små! En fin plass også for oss som var litt større - skolebarn! Her var det flere disser, sandkasser, kvit-kløver- eng hvor vi jentene flettet oss kranser, krokketplass og en svært liten fotballplass hvor bare de aller minste øvde seg med ball-kunsten.
Vi pratet hele tiden og mintes forskjellige hendelser her på dette «beltet» midt i byen vår! Enda er det noen jeg kan minnes barneårene med, men det blir færre og færre. Vi hadde en fin barndom, selv om vi vokste opp under krigen og også etterpå.
Vi hadde så lite og savnet så lite, og mulig er vi preget av hvordan tilstanden var på denne tida?