I debatten rundt vassdraget er det blitt brukt argumenter som omhandler flomvern, kraftbehov og delvis strømpriser. Det siste må behandles nasjonalt, da det handler om hvordan vi fordeler kraft, og om dette skal gjøres i et marked uten regulering. Flomvernet er nærmest å se på som et vikarierende argument i denne sammenhengen – iallfall når vi leser det som formidles fra faglig hold.

I stedet for å bruke all energi for å få opphevet vernet av vassdraget kan vi se på hva vi kan gjøre lokalt med kraftsituasjonen. En av disse mulighetene er grunnvarme.

Grunnvarme kan kort forklares med at man samler inn varme fra grunnen (jord, berg og løsmasser) og bruker varmepumpe for å utnytte dette til oppvarming. Man vil da få samme virkningsgrad året rundt, og kan ikke sammenlignes med luft- til luftvarmepumper som får lavere virkningsgrad dess kaldere det blir ute. Den kan også levere nesten gratis kjøling på sommeren.

I følge Randi Kalskin Ramstad ved Institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU er potensialet for grunnvarme nasjonalt tilsvarende 33TWh! (1)

33TWh kan illustreres med gjennomsnittsproduksjonen ved mer enn 50 Altakraftverk dersom man regner med midlere årsproduksjon på 655GWh. Dette er energi som vi kan frigjøre uten utbygging av flere kraftverk.

Hva kan dette bety for Verdal? I følge kommunefakta, SSB har Verdal 4415 eneboliger og 1258 leiligheter i 2021, i tillegg til dette er det 1369 hytter. Potensialet her skulle fort bli 50-70GWh, Tar man med næringseiendommer skulle tallet bli større. Poenget er at man kommer langt på vei med å frigjøre kraft som tilsvarer en utbygging.

Dette blir på en slik måte at innbyggerne er mindre avhengige av kraft, også når det er kaldt. Det betyr lavere utgifter for hver enkelt forbruker, og frigjøring av kraft til andre behov. Dette blir da tiltak som gjøres lokalt og virker globalt.

Dersom politikerne i Verdal nå ønsker å se på tiltak, som ikke innebærer å bygge ut et vernet vassdrag, kan man begynne å utrede bruk av grunnvarme på eksisterende bebyggelse, samt kreve det på ny bebyggelse. Man kan også kreve det på utleieenheter, da dette vil gi bedre økonomi for leietakere.

Man kunne for eksempel sette i gang lokale støttetiltak for husstandene og samkjøre disse med nasjonale. Kanskje gi gratis lån som løses ut ved neste salg eller lignende. Dette ville uansett bli en verdi som følger bygget videre.

Man ville under utredning kunne sett på fellesløsninger som kunne redusert borekostnader for den enkelte, bidratt med oppdatert kunnskap, funnet gode varmefordelingssystem for eldre boliger. I Nardovegen gjør NTNU undersøkelser for å hente ut geovarme i områder med kvikkleire på en trygg måte (2), noe som også kan bli verdifulle resultater for Verdal.

Dette ville bety noe for hver enkelt innbygger i kommunen, med sparte penger, mindre frykt når strømprisene stiger - og spart miljø. Mange arbeidsplasser vil det også føre til. Selvfølgelig vil ikke dette føre til økt etterspørsel på kraft, men er det gruppen som tjener på dette dere politikere representerer?

Flere tiltak er mulig, slik som solfangere, utnyttelse av varmen i gråvann, delvis solceller med mer, og vi kunne blitt gode på å bidra til et grønt skifte, som skal gi mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Hva om vi heller søker mot dette enn å søke mot ødeleggelse av naturen.

Jeg tror ikke løsningen, uansett, vil være å tilføre mer kraft, da det aldri blir nok. Vi må ta den elva og den elva, det fjellet og det fjellet. Til slutt er det ingenting igjen. Dersom det da ikke er gjort noe med hvordan vi fordeler nødvendig kraft, vil vi sitte der med ødelagt natur og fortsatt høye strømregninger.

Vi må tenke på hvordan vi bruker den krafta vi har – det er allerede ofret mye natur for den. Hva er behovet vårt? Blant annet vil hver fritidsbolig vi tillater bygd, belaste kraftforsyningen litt mer. Alt henger sammen.

Tore Morgenlys

Innbygger i Verdal