Tirsdag 9. januar stemmer Stortinget om lovpålagt ID-merking av katter. Venstre, Rødt, MDG og Sosialistisk Venstreparti sine medlemmer i Næringskomiteen fremmer følgende forslag «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å innføre obligatorisk ID-merking av katter.» Dessverre så er Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittparitet sine medlemmer i Næringskomiteen si tilråding at forslaget ikke skal vedtas.

12 542 er antall annonser som gjelder katter på avveie dyrebar.no. Det er 8471 katter som er funnet og man etterlyser eiere. Samtidig har 4071 eiere lagt ut etterlysninger på kattene som de savner. Et lovpålegg om at alle katter skal være ID-merket ville gjort at slike sider ble overflødige. Dette er en av mange slike sider hvor man etterlyser kattene sine.

Du tenker kanskje at dette er eiers problem og at man må kunne forvente at eier ordner opp i det selv? Det stemmer, men følgene er helt katastrofale for kattene. De roter seg bort og folk tror at de bor i nabolaget et sted. De føder ute og ungene dør fortløpende. Det dannes kolonier enkelte steder og lidelsene er ubeskrivelige. Eiere som ikke greier å ta vare på seg selv, ender opp et kattehold som kommer helt ute av kontroll.

Hva ville forskjellene vært om vi hadde lovpålagt ID-merking av katter? Da kunne man bruke en chipleser og skannet kattene for å finne ut hvem eieren er. Kattungekull født ute av en hjemløs mor vil bli levert på døra med alle kattungene, fordi man da vil finne eieren til mor. I dag er det ikke slik. Tamme mødre med kattungekull er det aldri en eier som melder seg på, når det etterlyses. Aldri! Med ID-merking vil ikke kattungene være gratis lengre, fordi ingen vil ID-merke for å gi de bort etterpå. I dag er det 320 annonser for katter som gis bort gratis på finn.no. Det er ikke 320 katter, men annonser. Noen annonser inneholder flere katter. Statusen til kattene vil økes umiddelbart om ID-merking innføres. Det ville vært en mer gjennomtenkt beslutning å skaffe seg katt fordi det automatisk vil medføre kostander i anskaffelse. Det vil også begrense dumping av katter. Eierskap til en katt vil forplikte mer enn i dag. Ingen dømmes i dag verken for at de flytter fra, skyter, mishandler eller lar være å gi katter skikkelig stell, mat og ly. Sakene henlegges som regel ved mottak. Vi har saker med kattehold ute av kontroll som har pågått svært mange år. Dette vil aldri løse seg selv. Det er bare ved lovpålagt ID-merking man kan få endret dette. At ledelsen i Mattilsynet ikke ønsker ID-merking av katter sier bare noe om hvor lite egnet de er til å ha oppgaven med ansvar for dyrevelferden.  De mener imidlertid at hunder skal ID-merkes fordi det gir bedre dyrevelferd! Dette gir ingen mening.

Om normalen var at alle katter hadde chip ville man sjekket raskere om hvor en katt tilhører.  I dag er dette et møysommelig arbeid å finne ut av. Det koster det offentlige store ressurser at de ikke får avklart eierforhold på katter. De har heller ingen myndighet til å pålegge en eier å merke kattene. Eiere som ikke kan ta vare på seg selv, vil normalt ikke kastrere katter og heller ikke ID-merke de. Som regel mates de sporadisk samtidig som antallet stiger jevnt for hvert år. Mattilsynet ville i dette tilfelle kunne pålegge eier – som normalt benekter eierskap  – med at de kattene som eies må merkes og at de resterende kan overtas av en dyrevernsorganisasjon. I dag går de i årevis og «dyreholder» nekter for eierskap, men fortsetter å mate uansett. ID-merking vil være en metode for å avvikle slike dyrehold.

Mange tusen katter dør hvert eneste år av sult, dehydrering, sykdommer og kulde. Det tragiske er at kattene kan føde opptil tre ganger pr år. De fleste kattunger dør i løpet av en kald vinter. De dør ikke «plutselig». De sulter ihjel, de fryser ihjel, de dør av sykdommer som kunne vært behandlet med noen dagers antibiotikakur. Kanskje blir de fanget i en felle for å få hjelp på et senere tidspunkt, men da kan de være så forvillet at de verken er håndterbare, behandlingsbare eller omplasseringsbare. Mange er så underernærte at det ikke er forsvarlig å behandle de. De er så avmagret at de rett og slett ikke tåler mer. Vi har også en del voksne som kroppen kollapser på rett etter at behandlingen er startet opp. Det er så utrolig tragisk at en som har gått ute og slitt i årevis som omsider skal få hjelp, ikke greier å ta imot behandlingen.

Spørsmålet er hvor lenge vi synes de skal fortsette å ha det slik. Hvor lenge skal man vente på at kattenes status skal heves? Det er ingen andre dyr vi behandler like dårlig i Norge. Det er allment akseptert at de skal gå ute i sprengkulde, at de holder til på søppelfyllinger, at det er kjente steder hvor det «alltid har vært katter». Fortsatt mener folk at man skal holde «fjøskatt», da i den formening om at de bare skal leve av rotter og mus. Og det alene.

Det er på tide at vi innfører ID-merking av katter i Norge. De har greid det i Sverige.