Ved Norges vannkraftverk er produksjonskostnaden i 2024 i gjennomsnitt 12,31 øre for å produsere den energimengden som vi tar ut som 1 kWh. Så hvorfor må vi betale så mye mer?
Stortinget innførte i 1991 med den nye energiloven en flytende og vilkårlig strømskatt, som erstatta politisk vedtatt strømpris, med en prismekanisme som nå styres av vær og vind og spekulanter på den Nordiske kraftbørsen.
I motsetning til fleste andre personlige skatteregler, som ikke skiller mellom hvor du bor, skiller strømskatten mellom innbyggerne i de 5 prissonene i Norge og strømskatten den varierer fra time til time, avhengig av spekulantenes tilbud på kraftbørsen dagen før.
I riktig gamle dager, eller i land der mafiaen styrer, blir varetransport gjennom «deres» område beskatte av «småkonger»/mafiaen. De fant på/finner på alle mulige påskudd for å avkreve avgifter.
Per i dag er det 71 strømleverandører som får lov å ta inn denne avgifta. De produserer ikke energi og de har ikke ansvar for ledningsnettet. De tar seg betalt for å kreve inn strømskatten på vegne av kraftprodusentene. Dette har ikke noe med verdiskaping å gjøre. Politisk fastsatt strømpris og politisk kontroll over energiproduksjonen vil overflødig gjøre 71 strømleverandør. Tilbake står ett statlig selskap med ansvar for ledningsnett og leveranse av energi til husholdning og industri.
Dagens strømskatt er vilkårlig og uforutsigbar. Dagens mangel på politisk kontroll over kraftproduksjonen deler Norge inn i 5 ulike skatteregioner, der private aktører får lov til å fastsette skatten fra time til time.
Dette har tjent oss godt i mange år, sier noen. På vegne av hvem snakker disse?
Stein Aamdal