Hvem skal ta vare på naturen i Norge? Er det «noen andre», eller er det «vi»? Det er finnes ingen nasjonal oversikt over naturinngrep, og da vet vi heller ikke hvem som tar vare naturen. Ettersom den nasjonale oversikten ikke eksisterer, bør neste beste løsning være å utvise varsomhet. En slik varsomhet kan synes å være fjern i Levanger kommune.

Serien «Oppsynsmannen» fra NRK har satt fingeren på naturtap og ville tilstander hva nedbygging av naturen angår. I løpet av perioden 2017 til 2022 fant NRK 44000 naturinngrep i Norge. I samme land står lokaldemokratiet sterkt, og det er i stor grad opp til hver enkelt kommune å ta vare på naturen utenfor verna områder. Høsten 2023 foreslo Miljøverndirektoratet å verne all myr i Norge. Forslaget utløste umiddelbart reaksjoner i Levanger og Verdal kommuner, ettersom henholdsvis nesten 10 og ca 13 prosent av de respektive kommunene er nettopp myr. Motargumentet i Verdal kommune var en henvisning til hvem som skal ha makta i kommunene. I Levanger kommune var tonen kanskje noe mer forsiktig, men ordfører kunne fortelle at «saken til syvende og sist bør legges til lokalpolitikerne». Arealsjefen i Levanger kommune fortalte at en totalfreding av myrene vil redusere kommunens mulighet for videre vekst. Her burde kanskje arealsjefen gjøres oppmerksom på at myrarealene i Levanger har samme prosentandel som resten av Norge. Med andre ord er ikke Levanger mer enn helt gjennomsnittlig myrete. Her viser kommune-Norge med all tydelighet at kommunestyrer altfor ofte ikke evner å ta vare på naturen i den graden som er nødvendig.

Hva er nødvendig? I desember 2022 undertegnet Norge, sammen med over 190 andre land, FNs naturavtale. Avtalen tar sikte på å verne 30% av hav- og landareal innen 2030. I Norge i dag er 17,6% av landarealet verna. I Trøndelag ligger dette tallet mellom 7 og 8, og Levanger ligger rett oppunder 11%. Avtalen setter fingeren på en viktig detalj: Den største trusselen mot biologisk mangfold er nettopp nedbygging. Forestiller Levanger kommune seg at vi er unntatt dette ansvaret? Er det tenkt at det er planta skog som skal vernes? Er det andre kommuner som sannsynligvis tar vare på naturen? Vern og beskyttelse av områder må nødvendigvis bety områder som har betydning. Med tanke på biologisk mangfold, sorterer granåker ikke i denne kategorien. Områder med kalk i grunnen eller mudderflater/elveutløp fyller rollen mye bedre.

I 2008 sendte daværende miljø- og utviklingsminister postkort til alle landets ordførere. Med postkortet fulgte en oppfordring til hver enkelt kommune om å ta spesielt vare på en trua art. Aksjonen fikk stedvis lunken mottagelse. Ordføreren i Sarpsborg uttalte til NRK at oppfordringen var noe han blåste i. Per 2010 hadde 47% av kommunene ikke foretatt seg noe som helst. Her melder det seg et spørsmål. Er innbyggerne i Levanger kommune klar over hvilken art vi fikk ansvaret for? Tvilsomt. Jeg kan avsløre at det er bukkebeinurt. Bukkebeinurten har statusen «Nær truet» som er rødlistekategori. Den er funnet noen få steder i Levanger. De fleste registrerte funnene er forholdsvis gamle. I nyere tid er den registrert en håndfull ganger i åsene rundt Hopla, og i en grøftekant på Fiborgtangen. Sistnevnte er et felt på om lag en halv meters bredde og 4-5 meters lengde. Planten er avhengig av kalk i grunnen, og ettersom den her finnes i en grøftekant, er det sannsynlig at kantslått må finne sted. Tidspunktet for kantslåtten er trolig viktig. I 2022 var det bare to-tre individer i akkurat denne grøfta. Året etter noe flere. Det blir spennende å se hvordan det står til i 2024.

Akkurat kalk i grunnen fører som regel til spesiell flora, og dermed fauna. Vi har en del kalkrik grunn i Levanger, men alle områdene tas ikke like godt vare på. Over Hårskallen og ned mot myrene ved Roknesvollen (heldigvis innafor grensene til Øvre Forra naturreservat) går det ei smal stripe med kalkrik grunn. Dette er årsaken til at vi har sju-åtte ville orkidéer i Frolfjellet. Flere av dem er rødlista.

Rundt Levanger sentrum finner vi tre kalkforekomster som kunne bidratt til gode forhold for eksempelvis orkidéer. Rundt sørsiden av Børsåsen går det ei slik kalkåre. Deler av området er dyrka mark. Boligfeltet i Børsåsen ligger tvers over åra. Kalkforekomst nummer to er Rokneshøgda. Området er i dag delvis gjenbrukstorg, parkeringsplass og beiteland. Den tredje ligger i Kjønstadmarka, og her er floraen fremdeles nokså rik. Området er dessverre sterkt preget av invasive arter, først og fremst platanlønn. Gjennomføres byggetrinn 4 av boligfeltet i Kjønstadmarka, vil dette utvilsomt øve voldsomt press på arealet som blir igjen. Boligfelt medfører flere fremmedarter, mer hageavfall i naturen og ikke minst asfaltering, plen og utsprengte kjellere.

I denne sammenhengen bør også nevnes ny E6 gjennom Vuddudalen. I dette området er det kalk i grunnen, og lia sørøst for dalen er til dels svært utilgjengelig for ferdsel. Her er den rødlista huldreblommen funnet. I dag er det et 3-400 mål stort snauhogd og utsprengt sår i terrenget der huldreblommen kunne stått.

I SABIMAs nettapplikasjon «Naturkampen», sammenstilles statistikk som viser i hvilken grad kommunene ivaretar naturmangfold i Norge. To av fem kategorier det testes på er «Planlagt utbygging» og «Beskytter natur». I begge kategorier scorer Levanger midt på treet. Det kan virke ok å være helt ok, men sammenlignet med kommuner ellers i Norge, kommer vi dårlig ut. Totalt sett ligger Levanger på plass 271 av 356. Også i Trøndelag ligger Levanger i nedre halvdel av skalaen: nr 29 av 38.

Flere steder langs Trondheimsfjorden finner vi viktige mudderflater for vade- og andefugler. En av disse ligger ved industriområdet på Ørin. Her har Verdal kommune vedtatt, som jeg har forstått, utfylling i flere omganger. Den siste utfyllingen ble gjort i januar i år. I Levanger ligger en slik mudderflate sørvest for Fiborgtangen, og, som i Verdal, ønsker Levanger kommune en utbygging i dette området. Sammenlignes dagens situasjon med flyfoto fra 1955, finner vi at det bare er igjen om lag en femdel av hva det var for 70 år siden. Det resterende området er foreslått verna, og da haster det vel å få gjort utbyggingen. Ikke at vern i seg selv er noe hinder – det tar bare litt lengre tid å få gjennomført ytterligere naturtap. Saken har medført en viss debatt den siste tiden, og det kan jo nevnes at mens dette har pågått, markerte noen få FNs våtmarksdag, 2. februar. Datoen har fått denne merkelappen for å øke bevisstheten om betydningen av elvedeltaer, mudderflater og myrområder.

Det er på høy tid å sette fingeren på hvilke naturinngrep som gjøres i Levanger kommune. Viktige områder blir gjenstand for irreversible inngrep som får konsekvenser både for naturtype og artene som lever der.

Ragnar Skrede,

medlem av MDG Levanger