Siste kveld med gjengen

Mandag var små og store inndalinger samlet i bygdas storstue, samfunnshuset.

Samfunnshuset som ble bygd-sammen med skola i 1997-98. På dugnad. Dugnad var det også i dag. Besteforeldre og slektninger på kjøkkenet, slik at vi foreldre kunne være i salen. Salen hvor det har blitt dansa pols, hatt gymnastikk for skoleelever, teaterforestillinger i regi av Inndal teaterlag. Gubbtrim, kjerringtrim og decibel-måling på 200, under allidrett med barnehageungene.

I kveld var det slutt. Slutt på skole i bygda, slutt på barnehage. Noen og tredve år med barnehage, og over hundre år med skole. Mange lokale kaller fortsatt Garnes skole for «nyskola», sjøl om den sto ferdig i 1979.

Jakob på fire får aldri begynne på denne skolen, han får heller ikke avslutte karrieren ved Garnes barnehage. Han skal ut av bygda i en ny barnehage, og hans søsken skal til Vuku. Det nye bygdesentrumet. Her har de idrettslag, allrom, samfunnshus og hall. De har barnehage, barneskole og ungdomsskole.

Vi har også samfunnshus. Men den store forskjellen er at her har «hoved-kunden», nemlig skolen, blitt nedlagt. Noen var mer alvorstynget enn andre i aften. Jeg var en av de.

Vi liker å sammenligne oss med svenskene. De har varm lunch i skolen, «svenska synden», asfaltert motorvei, og internasjonale popstjerner. Men de har også «gläsbygderna». Etter politiske vedtak på 70-tallet om at de på torpet skulle inn til storbyene og ta seg fabrikkarbeid. Kjør en tur forbi de norske feriehusene på andre siden av kjølen, der det er fastboende er det langt mellom nymala bordkledning og optimisme.

Dit håper jeg aldri vi kommer. Men med en sentraliseringspolitikk som har pågått over år, er det harde bud for de av oss som klamrer oss fast. Enten det er i indre Telemark, Båtsfjord eller Inndalen.

Eieren av navnelappen var lykkelig uvitende om de mange fasetter som preget kvelden. Han var gjennomblaut av svette, og med ketsjup på skjorta. Berger samfunnshuset, får vi håpe både unge og eldre får ketsjup på skjorta, og en runde pols en par ganger til.

Men det holder hardt. For i kveld var det over. En siste gang med gjengen. Roser og diplom.

Sverre Bjarne Inndal