I forbindelse med byggetrinn 4 i Kjønstadmarka, ble saken sendt ut på høring i fjor høst. Jeg leverte inn en høringsuttalelse som handlet om artsmangfold på kalkrik grunn. Jeg var ikke alene om det. Biolog Gunnar Kvifte ved Nord Universitet skrev òg uttalelse.
Kalkrik grunn fører som regel til andre eller flere arter enn man ellers finner i naturen. Og sånn er Kjønstadmarka. Artsrikdommen i Kjønstadmarka er stor fordi det er kalk i grunnen.
Kvifte påpeker i sitt innspill at hele tre naturtypekartlegginger beskriver området som «kalkprega vegetasjonstypar med sentrale økosystemfunksjonar, som til dels òg står på raudlista for naturtypar».
Skulle det dukke opp kulturminner i området, stanses arbeidet umiddelbart, skriver kommunedirektøren i saksdokumentet for sluttbehandlingen av Kjønstadmarka byggetrinn 4. Kalkskogen og de kalkrevende artene vet vi er der. Naturtypen er under press. Kulturminner vil føre til stans i arbeidet. Rødlista naturtype har ikke samme status.
I samme dokument er høringsuttalelser oppsummert og kommentert av kommunedirektøren. I kommentarene er ikke artsmangfold knytta til kalkholdig grunn nevnt i det hele tatt. Det nærmeste vi kommer er «Det vil alltid være konsekvenser og fordeler og ulemper i utbygginger».
Hva er kommunedirektørens argumentasjon for å bygge ned til dels rødlista naturtype og areal for kalkkrevende arter?
A) Utbyggingsplanene er gamle.
B) Byggetrinn 1, 2 og 3 berørte områder også som hadde egenverdi før nedbygging.
C) Det er synd ikke å fullføre planen.
Til A) Planenes alder har ingenting å gjøre med hvor gode de er. At det tidligere er bygget i rødlista naturtyper, her kalkrik grunn, betyr ikke at det bør gjøre det fremdeles.
Til B) Flyfoto av området fra 50- og 60-tallet, viser at byggetrinn 1, 2 og 3 i noe grad er gjort på eldre dyrka mark. Grunnen byggetrinn 1, 2 og 3 står på, er i liten grad kalkholdig. Byggetrinn 4 - i betydelig større grad. I samtale med en av grunneierne, Terje Kristian Kjønstad som i sin tid solgte Kjønstadmarka til kommunen, henvises det til et ønske fra Levanger kommune sin side om å sette av åsen til friområde. Han føyde også til at de jordbruksområdene som ble bygget ned, var jord av lav kvalitet. Det har så langt ikke lykkes meg å få tak i dette dokumentet.
Til C) Mulig det er synd ikke å gjennomføre planen, men da bør vi spørre oss hva som har mest verdi: rødlista naturtyper og arter, eller sentimentalitet over en tidligere plan?
Den største trusselen mot artsmangfold i verden i dag, er nettopp nedbygging av områder. I Kjønstadmarka velger man å bygge på/tett opptil kalkrik grunn. Det bør reflekteres over at «konsekvensene» og «ulempene» kommunedirektøren beskriver, er permanent endring av naturtypen i et område.