Kommunens forslag til privatisering av kommunale veier, virker ikke å ha vært utredet, eller at det er utført noen form for konsekvensanalyse før dette forslaget er sendt ut på høring.
Her virker det ikke hensyntatt forhold som berører renovasjon, tilgang for hjemmesykepleie, eventuelle utrykninger, og andre former for kommunalt omsorgsarbeid.
I flere av disse områdene er det beboere som har et stort behov for denne assistansen.
Et annet forhold gjelder for eksempel skoleskyss, og forskjellig transporttjenester til og fra disse eiendommene.
En av veien går også langs Levangers drikkevannskilde. Oss bekjent er vel også en av veiene som er foreslått privatisert, og adkomst for kommunens mulighet for tilsyn ved eventuelle uønskede hendelser langs drikkevannskilden. Hva så med kostnader?
Slik dette fremstår nå, vil dette påføre den enkelte hjemmelshaver urimelige store utgifter med veivedlikehold, og det er flere av disse strekningene som har landbrukseiendommer som er i full drift.
Det er ikke riktig at slike kostnader skal påføres de som bor langs disse strekningene.
Dette er eiendommer som alle betaler eiendomsskatt, uten nødvendigvis at de har kommunalt vann, kloakk, veilys, eller asfaltert veistrekning.
Man kan risikere at de fleste av disse veien vil bli stengt med bom, og dermed reduseres muligheten for å et allment friluftsliv, besøk av familie osv. Kanskje vil dette også resultere i avgiftsbelagte strekninger?
Erfaringer med slike private veier fra andre steder i landet er ikke ubetinget positive, og her blir det fort grobunn for store uenigheter mellom beboere, og et høyt konfliktnivå.
Hvor det for eksempel fort blir en uenighet i forhold til bruk, og hvor mye hver enkelt eiendom bruker veiene, i forhold til hva den enkelte må betale.
Her er det så mange forhold som virker å ikke være utredet, at dette forslaget må trekkes tilbake i sin helhet.
På vegne av Levanger INP
Ivar Rausand
Leder Levanger INP