Først: Gratulerer til forfatter Terje Carlsen med vel utført arbeid, ei god og ubehagelig bok.

Jeg tenkte på Michel Houellebecq da jeg leste, og så blir han jo også nevnt som «Vellbekk» på side 123, assosiasjonen var altså relevant – forfatteren har tydeligvis latt seg inspirere av den franske forfatteren og poeten, og er dessuten født på noenlunde samme tid.

Terje Carlsen ga nylig ut sin debutroman «Voggegave».

Terje Carlsen skriver sanselig og jordet, beskriver livet som det kan være, uten filter, slik som Houllebecq, som også har et språk som vekker sansene på godt og vondt, og som dessuten er agronom. Selv om Carlsen er sosiolog, har han bilde av seg selv i kornåkeren på bildet på Facebook-siden sin, så det kan tyde på at han lever nær naturen, selv om han ikke er jordbruker selv.

Historien til hans farmor og farfar, mor og far, kommer i form av korte innspill, som tråder i en vev som danner mønsteret som ikke ses i sin helhet før boka er lest.

Jeg ble provosert av det sosialrealistiske til å begynne med, litt som jeg alltid blir når bildene som framkalles i mitt sinn blir for klare og sterke, jeg liker stort sett å ha litt avstand til det som fortelles, trenger et slør eller filter mellom teksten og bildene som hjernen skaper. Litt utydelig og uskarpt skal det være etter min smak, slik at jeg egentlig ikke trenger å ta stilling, ikke trenger å forholde meg, om jeg ikke orker det, men bare kan tenke, «stakkar», og lese videre.

Terje Carlsen lar meg ikke slippe unna, han gnir det inn, jeg blir nærmest tvunget til å se, til å føle, til å lukte og smake, bli kvalm, føle avsky. Det er de samme følelsene jeg fikk da jeg oppdaget samme hemmelighet om mine egne besteforeldre. Å åpne skrinet som farfar hadde etterlatt seg, og finne brev og annet fra krigens dager, ble overveldende, og førte til at jeg skrev, og i 2018 fikk utgitt, boka «Farfars skrin – en oppvekst i skyggen av NS» på Prego Mobile forlag.

At vi er flere som skriver om dette temaet, er nødvendig. Jeg har fått utallige tilbakemeldinger fra NS-etterkommere som har strevet med denne arven og skammen gjennom et langt liv. Det bør i større grad komme opp og fram i offentligheten hvordan krig virker på etterkommere i flere generasjoner etterpå. Denne boka var et godt bidrag i så måte.

Takk for en sanselig, ubehagelig og samtidig inspirerende leseropplevelse.

Ser på sosiale medier at Carlsen allerede har fått en god del tilbakemeldinger, håper veldig mange flere leser boka.

Vennlig hilsen

Tone B. Bergflødt