En samordnet helsetjeneste som Helseplattformen legger opp til ønsker vi alle, men Helseplattformens vei mot målet med en dyr og komplisert amerikansk løsning fra en leverandør er det ingen andre i Norge som ønsker. Dette ble klart under høringen i Stortingets kontrollkomite 23.3.2022.

Bakgrunnen for høringen var den sterke kritikken fra fagmiljøer, IKT-bransjen og Riksrevisjonen mot det nasjonale prosjektet en innbygger – en journal som Helseplattformen gjerne vil være en del av. Kritikken har gått på prosjektgjennomføring, manglende teknologiforståelse, konsulentbruk og sammenblanding av roller.

Et alvorlig ankepunkt mot Helseplattformen og det nasjonale prosjektet en innbygger – en journal/Akson er at kravet om en leverandør av et system favoriserer store internasjonale leverandører og river grunnen under vår egen helseteknologinæring. Dersom vi skal få en levedyktig norsk helseteknologinæring så må bedriftene få muligheter for leveranser og etablere et norsk hjemmemarked. De siste årenes pandemi og de urolige internasjonale tider viser hvor viktig dette er.

Da oljealderen kom til Norge i 1970-årene så hadde vi politikere som sørget for at vi selv utviklet kunnskap og kompetanse innenfor alle områder ved oljeutvinningen, fra forskning til leting og utvinning. Det ble en enestående suksess og la grunnlaget for vårt moderne velferdssamfunn.

Innenfor helse så har teknologihovedstaden Trondheim kommet i den merkelige situasjonen at vi kjøper et amerikanske systems som vi bruker store ressurser og mange år på å tilpasse for å få det til å fungere hos oss.

Høringen i Stortingets kontrollkomite viser at det er tverrpolitisk og tverrfaglig enighet om en ny kurs. Nå skal de nasjonale prosjektene baseres på samhandling og trinnvis utvikling. Det vil muliggjøre deltagelse fra norske helseteknologibedrifter og skaper norske arbeidsplasser.

Troen på at løsningen er et stort journalsystem fra en utenlandsk leverandør er forbi. I høringen i Stortinget ble det tatt fram at en slik løsning blir komplisert, den er lite fleksibel, kostbar og løsningene er ofte gammeldags den dagen den skal tas i bruk.

For Helse Midt-Norge betyr det at Helseplattformen ikke lenger er en nasjonal pilot fordi konseptet er forkastet nasjonalt.

2.6.2022 skal saken opp til diskusjon i hele Stortinget.

Nordiske erfaringer

Til tross for at Helseplattformen sier til midtnorske kommuner at det går bra i Danmark og Finland med løsningen som Helseplattformen har valgt, viser informasjon fra våre naboland en annen virkelighet:

I Danmark er det seks år etter innføringen store diskusjoner. Helsepersonell sliter og i brukerundersøkelsene er særlig legene lite fornøyde med løsningen. I boken Destruktiv Digitalisering som kom ut i 2021 gir en rekke leger og IKT-professorer en usedvanlig skarp kritikk av løsningen.

I Finland er kostnadene etter tre år doblet og legene er usedvanlig lite fornøyde. I den siste brukerundersøkelsen fra den finske legeforeningen i samarbeid med to universiteter får løsningen katastrofalt dårlig score. I en helt ny undersøkelse gjennomført i januar og februar 2022 i Helsinki og i kommuner som har innført løsningen så fremgår det at det enda er langt igjen før løsningen fungere godt.

«Ikke visste vi hvor toget kom fra, ikke visste vi hva billetten kostet og ikke visste vi hvor toget skulle» uttalte en rådmann i en finsk kommune til avisene da helsemyndighetene i Midt-Finland ville innføre et journalsystem fra amerikanske Cerner i regionen. Kostnadene og utfordringene med systemet ble etter hvert så store at Finland kansellerte kontrakten.

I Sverige valgte to regioner Cerner. Prosjektet er sterkt forsinket og leverandøren trues nå med rettsak og økonomisk erstatning.

Stockholmsregionen avbrøt høsten 2021 anbudsprosessen da de sto i fare for å få et amerikansk system. Isteden skal de bygge løsningen trinnvis og modulært og utvikle kunnskap, kompetanse og arbeidsplasser i Sverige.

Utsettelser og kostnader

Helseplattformen er blitt utsatt flere ganger. Forskjellene mellom norsk og amerikansk helsevesen er så store at det for all framtid blir dyrt og krevende å vedlikeholde løsningen. Det vil komme til nye kostnader og det vil bli nye utsettelser av hele eller deler av funksjonaliteten.

Den siste utsettelsen ved St. Olavs Hospital vil ifølge styreleder komme til å koste et tresifret millionbeløp. Helse Midt Norge hadde ingen annen utvei enn å ta disse kostnadene, dersom de skulle gått tilbake til Helseplattformen AS hvor kommunene er aksjonærer ville hele prosjektet og kommunenes deltagelse stått i alvorlig fare.

Trondheim kommune setter i gang sin versjon av Helseplattformen 7.5.2022 som planlagt, men det er bare med et fåtall funksjoner og ingen løsning som integrerer med spesialisthelsetjenesten.

Ansvaret

Det blir ingen god løsning for Midt-Norge å bli stående alene igjen med en dyr og komplisert løsning hvor Midt-Norge må bære all utvikling og kostnader i framtiden.

Våre helsedata er noe av det mest verdifulle vi har og vil danne grunnlaget for både nye medisiner og behandlingsmetoder.

Det er viktig for oss som nasjon at vi selv har kunnskap, kompetanse og en oppegående helseteknologinæring.

Roald Bergstrøm fra Verdal har i en årrekke jobbet med helseteknologi i ulike stillinger nasjonalt og lokalt.