Sist tirsdag fortalte avisa på første side at Marit Arnstad får kraftig kritikk for å fraråde ny E6 med110 km/t. På side 10 og 11 finner vi at kritikerne er en nokså ukjent Høyre-politiker fra Trondheim, Tord Lien fra NHO og Roar Melum fra Lastebileierforbundet. De gjentar det vi har hørt før fra den kanten, så det er jo verken ny eller oppsiktsvekkende kraftig kritikk.

Så på torsdag publiserer Espen Leirset en artikkel om samme emnet på lederplass. Ikke bare gjentas fartsfantomenes syn, men også nye argumenter for at lavere fart betyr dårligere samfunnsøkonomisk nytte. Det blir altfor ubalansert når han ikke i det hele tatt nevner noen av de høyst reelle motforestillinger som antagelig støttes av flertallet her.

Holder du fartsgrensa, er gjennomsnitt mellom Eggetunnellen og Stjørdal ca 60 km/t. Er det ikke mer enn nok om vi så kan få 4 felt og 90 km? Naturligvis vil det gå fortere med 110 km. - Og følger vi en riktig framtidsrettet tankegang er det enda mer samfunnsøkonomisk nyttig å bygge veier som tåler å kjøre 200 km/t? Da kan jo folk bo i Grong og arbeide i Trondheim!

Innser vi ikke alvoret og tramper hardt på bremsene nå, er det mulig at planeten er ubeboelig før barnebarna kan heve pensjon.

Skal avisa fylle sin samfunnsoppgave, å holde folk informert på en noenlunde upartisk måte, kan man ikke bare hoppe over de fakta som taler mot 110 km. Bl. a.:

  • fra 90 til 110 km/t øker bremselengden med 50%, og ved ulykker blir skade på bil og mennesker mye mer alvorlig.

  • Det er mye dyrere å bygge 110-km vei.

  • 110-km vei krever betydelig mer areal, inkludert dyrkajord.

  • Drivstofforbruk og -utslipp pr km øker ved høyere fart.

Forunderling dårlig timing å reklamere for mer fart nå. Siden 24. februar har det begynt å gå opp for politikere og oss andre at vi har en farlig lav sjølforsyningsgrad. Og det er galskap å bygge ned enda mer landbruksareal.

For noen dager siden kom FN med oppdatert klimarapport som viser at miljøtullingene faktisk har vært inne på noe. Det går stadig fortere gæli vei. Det nytter ikke bare med festtaler og «blah, blah» lenger. Innser vi ikke alvoret og tramper hardt på bremsene nå, er det mulig at planeten er ubeboelig før barnebarna kan heve pensjon.

Gunnbjørn By

Verdal