Sentralisering - transport – klima

Ser vi på klima og transport i et historisk perspektiv, så har transportbehovet økt og økt. Noe av dette er reelt behov, mens noe har med økt frihet/trivsel å gjøre.

Ser vi historisk på det, så hadde små lokalsamfunn stort sett det de behøvde sjøl. Etter hvert som tida har gått, har tilbud blitt sentralisert for å skaffe bedre lønnsomhet. Haken ved dette er at sentralisering fører til mer trafikk og dermed større utslipp. En del av denne sentraliseringen er også global. Vi kjøper produkter i større grad der de kan produseres billig d.v.s. i u-land

Skolenedleggelse er også en del av sentraliseringsproblematikken. Det lønner seg ofte for kommunene å legge ned skoler. Med i regnestykket kommer selvsagt ikke utgifter til transport, som oftest blir dekket av fylket.

Dersom kommunene hadde fått et tilskudd til hver skole, kunne en ha unngått en del nedleggelser.

Det samme gjelder stort sett med all sentralisering. Økte transportkostnader av innsatsfaktorer og mennesker, blir ikke tatt med i regnestykket. Kanskje det burde være muligheter for å søke om antisentraliseringstilskudd.

Det snakkes om grønt skifte. Den eneste muligheten jeg ser, er redusert trafikk, og da må vi få et samfunn der dette er mulig. Jeg ser på det som utenkelig at all trafikk kan elektrifiseres. Tenk på hvilke strømpriser vi vil få, hvilke problemer vi vil få med ladekøer, hvilke problemer vi vil få med å skaffe og gjenvinne tungmetall, og dette er bare noen av problemene.

 Jeg tror vi må innse at vi i en periode har levd høyt olje på en måte som ikke er bærekraftig. Jeg må dessverre også skuffe med å si at jeg tror at vi på slutten av oljealderen, kommer til å gå ned i levestandard.