En nylig utgitt og fritt tilgjengelig forskningspublikasjon fra undertegnede viser at Nidarholm kloster på Munkholmen ble grunnlagt av kong Knut den mektige i 1028, og at dagens rotunde på øya ser ut til å være ombygde rester av klosterkirken fra 1031. Det er oppsiktsvekkende!
Munkholmen er et populært utfartssted som er kjent for sin rike historie. Denne øyas historie i middelalderen har imidlertid vært gjenstand for mye usikkerhet. Et sentralt spørsmål har, basert på ulike skriftlige kilder, dreid seg om Nidarholm benediktinerkloster ble grunnlagt av kong Knut den mektige (ca. 995-1035) omkring 1030 eller lendmannen Sigurd Ullstreng (ca. 1030-ca. 1100) omkring 1100. Det dominerende synet har i nyere tid vært at Sigurd grunnla klosteret.
En ny grundig gjennomgang av kildene viser imidlertid at Sigurds rike gaver til klosteret i norsk-islandske kilder er blitt skrevet om til en klostergrunnleggelse for å passe inn i den kirkepolitiske agenda fra slutten av 1100-tallet og fremover. Kildene skrevet av den engelske benediktinermunken Matthew Paris peker derimot på Knut som grunnlegger. De fremstår mer troverdig. En vanlig misforståelse har blant annet vært at Matthew feilaktig blandet sammen Nidarholm med det engelske klosteret Holm i Norfolk som Knut også grunnla, men det fremstår av flere grunner urimelig. Matthew besøkte selv Nidarholm i 1248 og kjente klosteret og dets historie godt. Bevarte liturgiske kilder peker også i retning Knut og det tidlige 1000-tallet.
Kong Knut reiste til Nidaros og ble hyllet på Øretinget som konge over Norge i 1028 – året etter sin store Roma-reise. Han grunnla da Nidarholm kloster viet jomfru Maria. I de påfølgende årene sørget han ifølge kildene for å sende munker til klosteret. Klosterkirken ble innviet for bruk i 1031.
Knut var konge over England, Danmark og Norge. Da han ble hyllet som norsk konge i 1028 og grunnla Norges første kloster, markerte han både sitt nye Nordsjørike og en endret forståelse av kongerollen fra skandinavisk vikingkonge til middelalderens kontinentale konge av Guds nåde. Det var Knut, med sin familie og geistlige, som i forsoning gjorde Olav til helgen etter slaget på Stiklestad i 1030, på samme vis som han i England for eksempel bygde opp under kulten av St. Edmund. På denne tiden kunne ikke helgenstatus erklæres uten kongens medvirkning. Knut kan sies å ha startet overgangen fra vikingtid til middelalder i Norge, men er som opprinnelig dansk konge og Olavs fiende ufortjent blitt skrevet ut av norsk historie. Han ga med grunnleggelsen av Nidarholm og helgenkåringen av Olav et forvarsel om den europeiske kirke- og kongemakts utvikling i Norge i middelalderen.
I årene 1967–1970 og 1988–1989 ble det utført arkeologiske undersøkelser på Munkholmen. Da ble rester av et firkantet klosteranlegg med kirke avdekt på østsiden av øya. Funnene har blitt tolket som en støtte til kildene som plasserer klosterets grunnleggelse til omkring 1100, men usikkerhet og spørsmål ble hengende igjen. Ingen klar datering av funnene kunne gjøres, og det var ikke rom for grundig gjennomgang av skriftlige kilder eller undersøkelser av rotundens mange særegenheter.
Dagens rotunde på Munkholmen har blitt forstått å være fra 1600-tallet, men kan være ombygde rester av klosterkirken Knut bygde tidlig på 1000-tallet. Det er mye som taler for at Knuts kirke på Nidarholm er den runde kirken med tårn vi ser på det bevarte klosterseglet. Tårnene vi ser vi på seglet tilhører en tårntype fra tiden før 1050. Klosteret fikk senere minst en kirke til – den som er funnet arkeologisk -, slik at klosteret hadde en kirkefamilie som fungerte i liturgisk fellesskap som var typisk for tidlig middelalder.
Nye undersøkelser viser at rotunden, i likhet med for eksempel Nidarosdomens oktogon med kapeller, har mål som svarer til gravkirken i Jerusalem. Den har også en symbolsk omkrets på 144 karolingiske fot, et mål hentet fra omtalen av det himmelske Jerusalem i Johannes Åpenbaring. Det er et symbol på kirken som det himmelske Jerusalem som ble mye brukt i tidlig middelalder. Vi finner f.eks. samme mål brukt både i Karl den stores rundkirke i Aachen fra ca. 800 og i Olav Kyrres Kristkirke i Nidaros fra slutten av 1000-tallet. Rotundens mål er en sterk indikasjon på at dagens bygning har sin opprinnelse i middelalderen.
Holocaust og jødehat
Vi finner også bygningsspor i rotunden som må undersøkes nærmere, slik som middelalderdør og -vinduer, og trapper inne i murlivet som er fremmede for et 1600-talls forsvarstårn. Under de arkeologiske arbeidene i 1960-årene kunne f.eks. professor Erling Gjone fortelle Øivind Lunde at en gang før krigen hadde deler av muren på rotunden rast ut og et eldre vindu fra middelalderen kommet frem. Her ligger et potensial for tverrfaglig kunnskapsbygging og formidling av byens tidlige historie og betydning med nye innfallsvinkler.
Historien om Nidarholm kloster gir nye biter i puslespillet om Trondheims, og dermed landets, tidlige historie. Den gir noen nye perspektiver på kristningen av Norge, den tidlige middelalder og utviklingen av Trondheim som by. Munkegatens barokke akse med Norges eldste kloster i den ene enden og Nidarosdomen i den andre gir byen en visualisering av Norges historie som er unik.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe