Fylkesmannen har avslått en søknad fra Nord-Trøndelagturistforening om å få bygd gangbroer over Heståa og Forra. Begrunnelsen erblant annet enn redsel for at det blir for mye folk i naturreservatet iFrolfjellet om gangbroene over de to elvene blir bygd.

Det er ingen som harnoen tro på en stor folkevandring om området blir gjort litt mer tilgjengelig.Derfor er det lett å forstå overraskelsen og skuffelsen hos de som har værtvillig til å legge ned en stor dugnadsinnsats for å gjøre det litt lettere å gåi fjellet. Det er vel ingen som egentlig tror at Frolfjellet blir oversvømt avturgjengere om de som går i fjellet unngår å bli våte på beina!

Øvre Forra naturreservat dekker et område som er større enn deminste nasjonalparkene. Ikke bare Levanger, men også deler av Verdal, Stjørdalog Meråker omfattes av det som er et landet største naturreservater. Da det i1990 ble gitt vern, etter at det i mange år var truet av en vannkraftutbyggingi Forra, ble det gjort blant annet for å bevare det store og særpregedemyrlandskapet rundt elvestrekning og for å ta vare på det rike fuglelivet iområdet.

I dag finnes det vel knapt noen som vil reversere vedtaket om åta vare på dette fjellområdet, aller minst blant de som er jevnlige brukere avområdet. Turistforeningen, som står bak søknaden om gangbroene, gir da ogsåuttrykk for at de er veldig opptatt av verneverdiene, men mener det må væremulig å kombinere dette med friluftsinteressene. Der er jeg veldig på linje medde synspunktene som Arvid Vada, leder i Nord-Trøndelag turistforening, kom medher i avisa sist torsdag. Folk som har så stor glede av å nyte naturen at delegger ut på lange fotturer i fjellet vil være i stand til og vant til å tanødvendige hensyn.

Fylkesmannen har etansvar for å ta vare på et vernet området, men har også et ansvar for å leggetil rette for allmennhetens tilgang til friluftsliv og naturopplevelser. Ioverført betydning handler det om å bygge bro mellom faglige argumenter forvern og beskyttelse, og den nødvendige fornuft som gjør at folk er i stand tilå forstå hvorfor man beslutter det ene eller det andre. Det har de ikke klartså veldig godt når de vil nekte turistforeningen å bygge de nevnte gangbroenepå det grunnlaget som oppgis.

Turistforeninga harmuligheten til å klage på fylkesmannens avslag om gangbroene over elvene iForra. De sier de vil gjøre det. Jeg ser at flere har reagert på at det erMiljødirektoratet som er klageinstans. Dette er som bukken som er satt til åpasse havresekken, og at det derfor kan være vanskelig å se for seg at sakenfår et annet annet utfall i en klagebehandling. Her har miljøbyråkratene enmulighet til å bevise at det ikke er hold i en slik bekymring.

(Leder i Levanger-Avisa 25. januar 2014)