Fritt etter Birger Jørstads «Bli det poesi tå slekt?»
No sætt æ mæ å skriv nån ord, no har æ fundert læng,
På kolles det kan gå an at en bitteliten gjeng.
Som sett å styre helsevesnet borti Trondheim by
Kan få te så my kaos…. Prøv å finn opp alt på ny…
At helsevesnet slit det e nok sant, har hørt det før
Men det trøng itj bety at alt det gamle e nå tøv.
En ny reform kan sekkert vårrå bådeblank å fin…..
Men æ trur ikke at det e den rette medisin!
Her sett no for eksempel æ å lure på mang teng,
For eksempel Kor mange kilometer sykepleier an spreng
,før dæm får levert ut aill pillan pasientan treng?
Å får gitt aill den hjelp å trøst vi pasientan treng.?
Å lægan skoilla kanskje åsså sloppe å brukt tid
På dataplunder papirkrøll å ting som ikke ”glir”
Dæm vil nok også heller brukes, ja æ meine itj å rop
ved pasientens side med skalpell og stetoskop!!
Nei dermed va det kveilln igæn å himmelen va mørk.
Der va som heile hælsevæsnet hadd hængt sæ opp te tørk.
At det kan finnes typa som partu vil ha det sånn?
Æ sport mæ sjøl på engelsk where have all the money gone?
At hælsevesnet blir fornya ,ja det har hendt før.
Men pasientan ka med dæm de e dæm dåkk e her for,
Når dæm bli både skremt å redd, det ska da itj vårrå sånn?
Nei no må vi å få hør å lagt ein stratesji fra bånn.
På vegne av kvar pasient roint om i trøndelag
Æ kræve at vi får et hælsevæsen uten ”plag”
At brevan, å aill svaran, på aill prøvan som vi tar,
Kjæm dit dæm ska , å det på det rette tidspunktet, så bra!!
No vil vi bli beroliga å hør at det går bra.
Vi vil itj sett å vent nå meir, e redd det itj går bra.
At pængan snart e brukt opp godt å vel det får så vær,
for vår helse den e viktigst
Vi har kun et liv på hvær!